Innledning
En torsdag den 17. september oppdaget jeg at jeg var gravid. Fylt av glede løp jeg inn på Jørgens hjemmekontor og sa det rett ut: "Jørgen, vi skal bli foreldre!". Han så forvirret ut i begynnelsen, men smilte etter hvert også. Resten av dagen ble brukt til å snakke om den kommende babyen.

Nesten en måned senere bestemte Jørgen og jeg oss for å fortelle foreldrene våre om graviditeten. Etter å ha vært gift i tre år og vært kjærester i syv, mente både mine og Jørgens foreldre at det var på tide og ble glade på våre vegne.

Den kvelden satt vi lenge rundt matbordet og diskuterte navn til babyen. Til tross for at jeg bare var 11 uker på vei og hadde på meg en tettsittende rød topp, kunne vi ikke se liv i magen.

"Barnet bør hete Stein, oppkalt etter meg!" sa min svigerfar, Stein. Vi lo alle sammen, og tilbrakte flere timer med å diskutere navn. Jørgen og jeg var enige om at hvis babyen ble en jente, skulle hun hete Hannah, oppkalt etter Jørgens avdøde søster.

Utdrag
Etter fødselen fikk vi besøk av slektninger fra både min og Jørgens side. Selv om vi hadde informert alle om Hannahs sykdom, syntes de alle at hun var verdens søteste lille engel. Selvfølgelig var vi enige i det, men samtidig var vi begge skuffet.

Vi hadde håpet på et friskt barn, en som ville lære å lese når hun var 6 år gammel og klare å bo hjemme fra tidlig alder. Et kort fra en 15 år gammel fetter av Hannah fikk meg til å innse at det ikke spilte så stor rolle at Hannah var annerledes.

Kortet hadde ordene: "Du er ikke som oss, men du er likevel nydelig. Du er sendt hit for å skape kontrast i samfunnet, og jeg er sikker på at vi vil lære mye av deg i fremtiden. Vår lille engel, Hannah."

Da jeg leste dette, innså jeg at det bare betydde litt mer ansvar og arbeid for oss å oppdra henne. Selvfølgelig ville vi elske Hannah over alt på jorden, men skuffelsen over at livet ville bli annerledes enn vi hadde forventet, var fortsatt til stede. Det var store forandringer fra livet før Hannah ble født.

I de påfølgende månedene etter fødselen ble vi tett fulgt opp av helsesøsteren på helsestasjonen. Hun sørget for å overvåke Hannahs vekst og utvikling for å sikre at hun la på seg normalt i forhold til jevnaldrende.