Innledning
Jeg har valgt å undersøke diktet "HØST", forfattet av Jan Erik Vold som jeg har valgt å fordype meg i. Diktet ble oppdaget på forfatterens personlige nettside, hvor han deler strofer og vers som kan utvikles til dikt og som ennå ikke er utgitt i noen diktsamling.
Utdrag
Hvem ser egentlig frem til å eldes? Når høsten kommer og melankolien sprer seg, føles det som om vinteren nærmer seg i en rasende fart og man blir eldre.
Mange store endringer oppstår når man eldes! Kanskje får man vond rygg og stive ledd - alt som definitivt ikke føles godt i det hele tatt, men likevel er en del av aldringsprosessen. Det er som om "djevelens orkester spiller opp til dans" og man må danse med.
Å bli gammel er en individuell reise som man må ta alene. Selv om man kan ha noen som går gjennom samme prosessen og støtter en, så er det likevel kroppen som eldes alene.
Det er en unik opplevelse for hver enkelt person, med forskjellige utfordringer og helseproblemer, som for eksempel sykdommer og leddgikt. Dette kan ofte føles dramatisk, og oppleves som en "forrykende arie".
Å eldes er en naturlig del av livet som ingen kan unngå, selv om det ikke er noe som opptar oss så mye mens vi er unge.
Det føles som om det hører hjemme på "naturens alter", og vi tenker ikke mye på det før det begynner å skje med oss selv eller med de rundt oss.
Legg igjen en kommentar