Innledning
«Ein glad gut» av Bjørnstjerne Bjørnson, «Nordmannen» av Ivar Aasen og «Nøkken» av Theodor Kittelsen er forteljingar, dikt og måleri som vart danna på 1800 talet.
Akkurat same år der det gjekk føre seg Nasjonsbygging over mange ulike land, eit av landa var Noreg.
Innholdsfortegnelse
Bjørnstjerne Bjørnson - «Ein glad gut»
Nordmannen
Nøkken
Sammenligning
Kilde liste:
Utdrag
Øyvind visste ikkje om denne jenta og hadde aldri sett henne før, dei byrja å bli kjente med kvarandre. Marit ville ha bukken til Øyvind, men så nekta han.
Jenta tilbyr så eit byte, byte bestod av ein kringle i utbytte med ein bukk. Øyvind vart freista til dette bytet, han vart så einig med Marit og bytt bukken mot ein kringle.
Når det var ein bit igjen av kringlen, ropte jenta ut «No er bukken min» Øyvind angra medan jenta tok tak i bukken og drog han etter halsen medan ho song på ein song.
Bjørnstjerne Bjørnson spesifiserer forteljinga ved samanheng til bondekulturen, «Der han vart fødd, hang berre berg utover; men det var ikkje høit furu og bjerk såg ned, heggen strødde blomstrar på taket» her representerer Bjørnstjerne Bjørnson natur landskap som ein viktig del av nasjonsbygginga rundt 1800 talet Nordmannen.
Nordmannen
Dikta «Nordmannen» av Ivar Aasen er ein slags hyllest til landet Noreg. Vi finn fleire typiske trekk frå perioden Romantikken i diktet, bl.a fokuserer forfattaren på Norsk natur og den tøffe personlegdommen.
«Mellom bakkar og berg utmed heve nordmannen fenge sin heim» er eit beskrivar over stoltheit Nordmenn har for Noreg, som Nordmenn kan kjenna seg igjen i. (Patriotisme)
Diktet har hatt ei viktig rolle i nasjonsbygginga, på grunn av at det vart skapt ein felles identitet blant Nordmennene som kan beskrivast som stoltheit blant Nordmenn.
Diktet er bygd opp i strofer, og Aasen nyttar ofte enderim. «Strender-grender», «bygt -trygt».
Forskjellar mellom kalde og røffe vintrar og varma sommar blir brukt som eit anna viktig verkemiddel, i tillegg til kontrasten mellom Noreg og varmare land «Giv eg var i eit varmare land»
Diktet brukar besjelingar, noko som forsterkar inntrykket av at naturen er viktig. Eit døme på ein besjeling er «Men når vårsol i bakkane blenkte».
Legg igjen en kommentar