Det norske demokratiet | Oppgave

Innledning
Demokrati og makt er ofte brukt begreper som skal være med å beskrive både velfungerende, frie og rettferdige styringsmakter og dem strider med det vi kaller menneskerettigheter.

I denne besvarelsen skal det bli diskutert både fordeler og ulemper med hvordan Norge styres, og samtidig trekke linjer med andre land. D

et er ulike statsvitere, blant annet Robert A. Dahl skal blir gjentatt flere ganger utover, og forskere som kommer med sine egne begrunnelser.

Disse skal sammenlignes samt hjelpe med å besvare problemstillingen; I hvilken grad det norske demokratiet styrkes eller svekkes i lys av Dahls kriterier?

Innholdsfortegnelse
Innledning 2
Robert A. Dahl 2
- Demokrati 3
Maktfordelingen i Norge 4
- Lovgivende, utøvende og dømmende 5
- Organisasjoner 5
- Media 5
- Metaforisk forklaring 6
Norges maktfordeling i lys av Dahls teori 7
Oppsummering 8
Kilder: 9

Utdrag
Ifølge FN finnes det fire ulike definisjoner og oppfatninger av hva et demokrati er:
1. En statsform med folkestyre
2. Menneskerettigheter og en uavhengig domstol
3. Borgernes aktive deltakelse
4. Demokrati som et felles verdigrunnlag for befolkningen

Desto høyere grad en oppfyller hver av de fire definisjonene, desto mer demokratisk landet kan sies å være. Det er vel så mye en prosess som det er et mål.

Derfor kan ikke dette anses som noe en stat kan gjøre seg helt ferdig med, heller noe et samfunn arbeider kontinuerlig mot (FN, 2020).

Flere statssystemer baserer seg på demokrati, det er derfor viktig å se og sammenligne ulike definisjoner av hva et demokrati skal være, mer en hva det faktisk er.

---

1. Stemmerett, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet for alle. Samfunnet må kunne godta et mangfold av meninger for å motvirke oligarki og for å sikre at velgerne har alternativer å velge mellom under et valg

hvor blant annet USA bygges på First past the post som motstrider dette. Kun ved sikring av rettferdighet blant velgerne, kan en allerede si at de har de samme politiske påvirkningsmuligheten.

2. Mangfold av informasjonskilder. Muligheten til å skaffe seg korrekt informasjon om viktige samfunnsproblemer og forhold vil dermed skape et godt grunnlag for å vurdere kandidatene som stiller til valg.

3. Fri konkurranse om stemmene. Partiene som stiller, må kunne ha en rettferdig kamp om sine velgere uten hindring og på like vilkår.

4. Frie og rettferdige valg. Valgordningen må ikke diskriminere velgerne eller politiske grupperinger under gjennomføringen av valgene.

5. Folkevalgt innflytelse. Det må bli satt inn ordninger som forsikrer at valgene får følger for politikken. Organene som blir folkevalgt, må ha reell innflytelse på styresystemet. Uten dette blir prinsippet blir folkeavstemninger meningsløst.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå