Innholdsfortegnelse
Hovedtyper av organisasjoner
Organisasjoners deltagelse og formell innflytelse
Uformell påvirkning
Ulike maktressurser
Fordeler og ulemper ved organisasjoners deltagelse
Kilder

Utdrag
Det finnes ulike måter for befolkningen å påvirke politikerne på, inkludert valgkanalen, mediekanalen, aksjonskanalen og organisasjonskanalen.

I dette foredraget vil jeg fokusere på organisasjonskanalen, også kjent som den korporative kanalen.

Jeg vil gi en kort forklaring på hva en organisasjon er, diskutere ulike typer organisasjoner og deres roller og funksjoner i samfunnet, og til slutt vurdere om organisasjonene utgjør en trussel for det representative demokratiet.

Hovedtyper av organisasjoner
En organisasjon er en sammenslutning av mennesker som deler felles interesser, meninger eller verdier, og som har slått seg sammen for å fremme og beskytte disse interessene, meningene og verdiene.

For over 100 år siden var det kun to organisasjoner, men i dag finnes det over 2000 landsdekkende organisasjoner, samt tusenvis av mindre klubber og foreninger på lokalt nivå.

Rundt 70% av befolkningen i landet er medlem av en organisasjon. Organisasjonene kan hovedsakelig deles inn i tre typer: interesseorganisasjoner, ideelle organisasjoner og ad hoc-organisasjoner.

Interesseorganisasjonene har som formål å bedre medlemmenes situasjon, for eksempel arbeidsforhold og lønn, og eksempler på slike organisasjoner er LO og NHO.

Ideelle organisasjoner har altruistiske mål, det vil si å hjelpe mennesker i nød eller å fremme bestemte verdier. Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og idrettsklubber er eksempler på slike organisasjoner.

Ad hoc-organisasjoner er organisasjoner som dannes for å løse en spesiell sak, og når denne saken er løst, går organisasjonen ofte i dvale eller oppløses.

Organisasjoners deltagelse og formell innflytelse
I dagens Norge har vi en styringsform som kalles et representativt demokrati, hvor folket velger ut en gruppe representanter som tar politiske beslutninger på vegne av befolkningen.

I tillegg er Norge preget av både pluralisme og korporatisme.

Pluralisme kjennetegnes ved åpne meningsutvekslinger og fri konkurranse mellom uavhengige medier, organisasjoner og partier.

Dette bidrar til å balansere den store makten staten har, samtidig som det gir organisasjonene en mulighet til å uttrykke sine synspunkter.

Korporatisme, derimot, er et system der noen få viktige organisasjoner samarbeider formelt med myndighetene.

Organisasjonene får ansvar og påvirkningsmuligheter, samtidig som staten blir styrket i sin effektivitet og handlekraft.

Med disse to styringsformene i Norge er det et bredt spekter av synspunkter og meninger som kommer til uttrykk, og det gir et mangfoldig og dynamisk samfunn.