Innledning
En mørk skikkelse kaster lange skygger utover havet, mens et mystisk blikk stirrer dypt ned i dypet på jakt etter fisk.
Tanken streifer ham at hvis blikk kunne drepe, ville Norges fiskebestand blitt betydelig redusert. Den stramme, svarte dressen føles ubehagelig mot kroppen, og vinden får det nystrøkne håret til å bli rufsete. En hvit hånd glir opp og glatter forsiktig de mørkebrune hårtustene. Han fortsetter sin søken etter fisk.
Utdrag
De som kjente henne godt, påsto at hun var svært skrøpelig mot slutten. Hvorfor hadde jeg ikke merket det selv?
Burde ikke jeg ha regnet meg selv som en av dem som kjente henne best? Hadde jeg virkelig vært så innadvendt?
Sorgen var overveldende. Jeg savnet henne så mye. På en dag satt vi sammen på trikken, mens på en annen dag handlet vi sammen på Stortorget.
Hun hjalp meg med å velge de fineste eplene. Disse følelsene er vanskelige å sette ord på, og bare de som har opplevd det selv, kan virkelig forstå.
Jeg tenkte på hvor mye jeg kunne ha gjort for å hjelpe henne. Jeg kunne ha forlenget livet hennes med et par år ved å ta vare på henne selv, i stedet for å la henne ta seg av meg.
De som har opplevd en så stor tragedie, vet at etter en tid vil man nå et punkt der man innser at livet må fortsette.
Selv brukte jeg lang tid på å nå dette punktet. Det ble et kort avbrudd i mine studier, men jeg kom sterkere tilbake.
Jeg var fast bestemt på å oppnå noe stort nå! Jeg jobbet hardere og mer målrettet enn noensinne. Da jeg var 30 år gammel, fikk jeg tildelt den største saken i mitt liv.
Det var en sak som var utrolig utfordrende og krevende, men jeg var sikker på at jeg var i stand til å fullføre den.
Jeg var så fast bestemt på å lykkes med denne saken at jeg ofte glemte å ta vare på meg selv. Det var sjelden tid til å spise middag, og jeg jobbet ofte til langt på natt.
Legg igjen en kommentar