Innledning
Mölk våknet brått idet toget begynte å bevege seg. Han var usikker på hvor mange stoppesteder han hadde passert siden han gikk om bord, og i sannhet visste han ikke engang om han faktisk hadde kommet seg om bord på toget.
Han løftet blikket og så at det var tre andre personer i kupeen ved siden av ham: en ung og stilig mann, en forbløffende vakker kvinne og en eldre mann med et vennlig og lunt ansikt, et hvitt skjegg og en karakteristisk kapteinhatt.
Utdrag
"Er det noe jeg kan hjelpe deg med?" spurte Solprinsen og Mölch kunne se at han hadde lagt merke til forvirringen i hans øyne.
Solprinsen snakket til ham som en likeverdig, og Mölch ble overrasket over at han faktisk klarte å svare.
"Unnskyld, la De merke til hvor jeg la min bagasje? Jeg tror jeg tok med en håndbagasje inn i kupeen," spurte Mölch og kastet et blikk på den unge mannen som lo forsiktig.
Sidekvinnen satt med hendene samlet i fanget og så ut som en liten fullmåne i en mørkegrønn kjole. Hennes fine porselenhud og smaragdgrønne øyne gjorde henne til en nærmest guddommelig skapning.
"Jeg beklager, herre, men jeg så ikke at du hadde med deg noen bagasje," smilte kvinnen og Mölch følte seg igjen underlegen.
"Mener du virkelig det? Jeg har alltid med meg en håndbagasje når jeg reiser, selv om det bare er for å oppbevare penger og pastiller.
Jeg har til og med glemt å ta på meg klokken min," fortsatte han undrende. "Har noen av dere kanskje sett hva klokken er?" spurte Mölch.
Kvinnen lo igjen og svarte, "Er det virkelig så viktig da?" Den unge mannen la til, "Det viktigste er at du er her med oss nå. Tiden er ikke viktig for deg lenger."
Mölch brukte et øyeblikk på å bearbeide det han nettopp hadde hørt. Det virket litt frekt, men samtidig var det noe ved holdningene til kvinnen og mannen foran ham som fikk ham til å tro at de ikke mente å være frekke på noen måte.
Legg igjen en kommentar