Innledning
I denne teksten skal jeg ta for meg noen etiske spørsmål om det å ha hold av kyr, og det å utnytte ressursene deres.

For å kunne forstå noe om det du nå skal lese, så er det viktig å vite noe om kuas naturlige atferd, og om den får utspring for det i fangenskap.

I 2019 var det omtrent 215 000 melkekyr i Norge, av disse var de fleste i båsfjøs. Det har seg nemlig slik at det er kun 2900 løsdriftsfjøs i Norge, mens det er 4300 båsfjøs.

Men selv om det er flere båsfjøs, står produksjonen i båsfjøsene kun for 37% av melkemengden som produseres i Norge, rett og slett fordi det er plass til færre dyr i et båsfjøs.

Utdrag
La oss si at kua hadde vært et menneske. Hadde det føltes rett å holde mange hundre tusen mennesker i fangenskap, for å utnytte ressursene deres?

Mange tenker at dette ikke er greit, fordi de sammenligner mennesker og dyr, men sannheten er at dyr har en helt annen levemåte enn oss mennesker.

Kan forstå at mange tenker at det føles veldig feil at dyrene ikke får bestemme selv, men jeg tenker at det er greit å holde dyrene i fangenskap, så lenge man kan sørge for at dyrene får utløp for sine naturlige atferder.

I mange kufjøs i dag skilles ku og kalv rett etter fødsel, og dette reagerer mange på. Det er fordi det er en del av den naturlige atferden at kua skal få slikke ren kalven.

I tillegg er det også en del av atferden til kalven å skulle die av moren sin. Mange velger da og skille kalven fra moren på grunn av egen sikkerhet.

Moren kan ha et så sterkt morsinstinkt at hun kan gå til angrep på mennesker, og da har vi ingen sjanse til å hjelpe til hvis kalven blir syk eller ikke spiser.

Mange bønder sier også at det har med arealforbruket å gjøre. Hvis alle melkekuene skulle gått med kalven sin i en egen binge, og hatt tilgang på melkerobot samtidig, så hadde det blitt for stort arealforbruk.

Selv tenker jeg at vi skal passe på at dyrene får utløp for de naturlige atferdene, selv om dette krever mye areal.