Innledning
Hvert år reiser mange hundre tusener av nordmenn, og mange millioner fra hele verden på ferie til utlandet for å komme seg vekk fra hverdagen deres.
De reiser til varme strender, fulle av mennesker, i sør eller overbefolkede kjøpesentre og handlegater i øst og i vest.
På disse stedene bor det lokale mennesker, som har vokst opp nettopp der, og som må nøye seg med å trenge seg inn i vognene på de trange undergrunnsbanene for å komme seg til jobben.
De samme lokale som må nøye seg med å se søppel hvor hen de fester blikket sitt, eller ikke kan bade i det lokale vannet, fordi det er for skittent og forurenset.
Er det egentlig etisk riktig av folk å reise til steder i utlandet, kun for å ta seg en lite pause fra dagliglivet?
Ville verden vært et bedre sted hvis alle bare holdt seg hjemme? Disse er noen av spørsmålene jeg har stilt meg rundt temaet.
Utdrag
Men hva er egentlig problemet med å holde seg hjemme i Oslo, eller hvor hen man bor? Jeg kan skjønne at det blir kjedelig og veldig repetivt etter hvert.
Man tar den samme bussen til den samme jobben, og etter jobben så drar man hjem igjen og ser på den samme serien på Netflix som man så dagen før, og dagen før der igjen.
Jon Niklas Rønning har hatt mange spørsmål til nettopp dette med hvorfor så mange drar på ferier hele tiden. «Selv føler jeg at jeg får enormt mange inntrykk bare av å være i Oslo.
Men jeg vet jo heller ikke hva jeg går glipp av. Eller om det å reise virkelig er så lærerikt som dere skal ha det til» (Jon Niklas Rønning, 2004).
Han legger merke til at mange som reiser gjør det fordi de tror de vil bli en bedre person, og fordi de vil lære mer om andre kulturer.
Men er det ikke først og fremst vår egen kultur vi burde lære oss? Og lærer vi ikke nok om andre kulturer av våre landsmenn som opprinnelig kommer fra andre land og kontinenter?
Vi lever tross alt i et multikulturelt samfunn, hvor store deler av befolkningen ble født og oppvokst i utlandet eller har hatt tidligere generasjoner i familien som har gjort det.
Legg igjen en kommentar