Innledning
I Norge i dag har vi mange etablerte politiske partier, men til tross for at det er såpass enkelt å kunne danne et parti så er det få som klarer å kjempe seg inn og få plass på Stortinget.

Så langt er det kun Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kystpartiet av nykommere som har klart det, det er med andre ord de 7 samme partiene som dominerer valgene

(SV og Arbeiderpartiet på venstresiden, Senterpartiet, KRF og Venstre som sentrumspartier og Høyre og FRP på høyresiden) hver gang (Mellbye og Kval, 2018).

Innholdsfortegnelse
Innledning 1.0
2.0 Teori – det norske partisystemet i dag
2.1 Parlamentarisme
2.2 – Den norske valgordningen
3.0 – Hva er betydningen av parlamentarismen og den norske valgordningen?
3.1 – Rollen til sentrumspartiene
3.2 – Har sentrumspartienes påvirkningsmakt konsekvenser for de andre partiene?
3.3 – Endringer i velgeratferden
4.0 Oppsummering, konklusjon og egne meninger
5.0 Kildeliste

Utdrag
Parlamentarismen har vært praktisert i Norge helt siden 1890-årene, men det var ikke før 20. februar i 2007 at parlamentarismen ble innført i Grunnloven.

I Norge praktiserer vi altså negativ parlamentarisme, regjeringen sitter til den blir felt av Stortinget.

Regjeringen kan faktisk selv velge å gå av etter å ha fått redusert støtte etter et stortingsvalg.

Denne ordningen er det enkelte som vil endre på. Et forslag har vært at man skal ha et innsettingsvedtak (investitur).

Dette går ut på at et flertall i parlamentet skal erklære tillit til regjeringen før den tiltrer, dette har ikke fått gjennomslag enda.

Regjeringen og Stortinget samspiller på den måten at de kan ha pressmidler mot hverandre på hver sin måte.

Stortinget kan komme med mistillitsforslag som vil si at Stortinget ikke har tillit til regjeringen, da foreslår en gruppe å vedta at den valgte ledelsen ikke lengre har gruppens tillit som da vil tvinge regjeringen til å gå av.

Regjeringen kan stille kabinettspørsmål overfor Stortinget, et kabinettspørsmål er når regjeringen kommer med et ultimatum der den truer med å gå av dersom stortingsflertallet ikke gjør som den ønsker.

Regjeringen spør da indirekte om den fortsatt har de folkevalgtes tillit. Disse politiske pressmidlene brukes veldig sjelden men er potensielle om nødvendig.

Den norske valgordningen er som tidligere nevnt basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser.

Gjennom årene har det vært flere endringer i valgordningen, dette er for å øke rettferdigheten og en helt proporsjonal representasjon.

Det som har vært følgene av de siste endringene er: