Innledning
Den industrielle revolusjonen har ført til utallige oppfinnelser, fra de første dampdrevne lokomotivene til kunstig intelligens. Utviklingen har skjedd over tid og står fremdeles sentral i dagens samfunn.
På denne måten kan man dele revolusjonen inn i ulike faser med hvert sine hovedområder. Denne artikkelen tar for seg de to første fasene og hvilken betydning de fikk for det Norske næringslivet og politikkens utvikling.
Utdrag
Skyggesidene rammet særlig arbeiderne og arbeidsforholdene var en sentral drivkraft for demokratiseringsprosessen i Norge som sto sterkt i perioden 1814-1914.
Gjennom nesten hele perioden, var Norge i union med Sverige. Til tross for dette, var landet på god vei til å bli en full selvstendig stat, med egen grunnlov, storting, regjering og domstol.
Demokratiseringsprosessen drev Norges politiske situasjon framover. De første 70-årene etter grunnloven ble skrevet, dominerte embetsmennene politikken.
Embetsmennene utgjorde under en prosent av befolkningen, noe som sto i kontrast til folkesuverenitetsprinsippet fra grunnloven.
Bøndene i landet, som utgjorde en betydelig større del av befolkningen, skjønte at levekårene deres ikke ville forbedres, dersom denne utviklingen fortsatte.
Thranebevegelsen fra 1848 og bondevennene fra 1865, er eksempler på politiske organisasjoner som ble dannet for å bedre sine forhold og styre politikken etter sine interesser.
Som et resultat bedret den økonomiske og politiske situasjonen til bøndene. En annen sentral endring i Norsk politikk, kom som et resultat av forfatningsstriden mot slutten av 1800-tallet.
Statsrådsaken og vetosaken var drivkraften bak og gikk ut på hvor mye makt de ulike statsapparatene skulle ha. Forfatningsstriden endte med innførelsen av parlamentarisme i 1884, der stortinget var det viktigste maktsentrumet.
Kongen måtte videre danne en regjering som representerte og kunne samarbeide med stortinget. Siden stortinget ble valgt frem av borgerne, var innføringen av parlamentarisme en viktig seier for demokratiutviklingeN.
Men andelen som hadde stemmerett var fremdeles lav. I kjølvannet av hendelsen dukket landets første politiske partier opp, Venstre og Høyre, begge dannet i 1884.
Tre år senere ble kom også Arbeiderpartiet på banen. Partiene kjempe for sine kjernesaker. Som et resultat, ble blant annet stemmeretten ble utvidet drastisk.
Dannelsen av politiske partier gjorde også valgprosessen mer oversiktlig for stemmerne. Demokratiet sto sterkere enn noen gang, men et åpenbart hinder sto i veien, den svenske unionen. Mot slutten av 1800-tallet arbeidet venstre for løsrivelse fra Sverige.
Legg igjen en kommentar