Innledning
Al Gore er en amerikansk politiker, lærer, forretningsmann og miljøaktivist. Gore var den 45. visepresidenten i USA under president Bill Clinton fra 1993 til 2001.

Al Gore sammen med FNs klimapanel ble tildelt Nobels fredspris i 2007 for innsatsen for å spre kunnskap om klimaendringen og legge grunnlaget for tiltaker som er nødvendige for å motvirke slike endringer som har påvirket verden. (Store norske leksikon. 2012)

Etter Gore ble tildelt prisen ga han en tale om hvordan vi er i en global klimakrise og hvordan vi alle bør gjøre noe.

Utdrag
Gore bruker også kairos gjennom talen sin og en av de mest virkningsfulle er i begynnelsen av talen, hvor han sier "Vi må handle."

og håper at han kan bruke sine ord til å kommunisere dette budskapet. Dette viser mottagerne at dette er rett tid og sted for å handle, som er Kairos.

Han fortsetter talen sin ved å bruke etos og patos «... altfor mange av verdens ledere som i dag fortsatt kan beskrives med de ordene Winston Churchill benyttet da han snakket om dem som overså den trusselen Adolf Hitler utgjorde ...»

Gore gir seg selv autoritet ved å sammenligne sitt arbeid med en høyt respektert mann Winston Churchill, som overvant en krisesituasjon, også kjent som andre verdenskrig.

I dette scenariet er han Churchill som er beundret og sett opp til, og verdens ledere til «ignorant» mennesker som ikke trodde på en gyldig trussel.

Dette gir ham autoritet og får lytteren til å føle empati og bekymring for å gjenta feil. Dette er et eksempel på hvordan han bruker etos og patos.

«Så i dag har vi sluppet ut ytterligere 70 millioner tonn forurensning som fører til global oppvarming i det tynne laget av atmosfære som ligger rundt kloden vår ...» dette gir talen hans logos og gjør den mere troverdig.

Dersom han har etablert etos har logosen hans mere påvirkning. Han fortsetter talen ved å ta skylden og ikke avlede det til andre. Han gjør det til et oss-problem i stedet for et du-problem.

Når han sier «Det er vi som er feil, og det må vi rette på.» tar han ansvar og relaterer seg til mottakerene. Gore kommer tilbake til logos videre i talen for å bevise poenget sitt og gjøre det mer troverdig.