• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 6
  • Ord: 916

Innledning
Da boktrykkerkunsten utviklet seg i renessansen på 1500-tallet ble det mulig å masseprodusere tekst.

Deretter, i opplysningstiden, vokste ideen om ytringsfrihet fram for fullt og i 1814 ble rettigheten nedskrevet.

I 1948 ble ytringsfriheten slått fast som en del av FNs menneskerettighetserklæring. (Wikipedia, ytringsfrihet, 2020)

I dag er ytringsfriheten en viktig del av et lands demokrati, og i Norge er den spesielt verdsatt. Retten handler om den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener eller ønsker å si noe om.

Utdrag
En måte å begrense ytringsfriheten på er å drive sensur. Sensur er offentlig forhåndskontroll av trykksaker, scenevisninger, på radio og på TV. (Elden, 2019)

Det betyr at alle filmer og tekster som skal publiseres offentlig i Norge må bli forhåndsgodkjent og kontrollert.

Som Ludvig Holberg ytrer i teksten Censur fra 1744 kan sensur føre med seg både positive og negative konsekvenser. Han levde på en tid hvor det han skrev var med sensur som trolig preget forfatterskapet hans.

Sammenfattet uttrykte han at ved sensur ble mange dårlige og unødvendige tekster stoppet, samtidig som enkelte gode tekster ikke slapp fram.

I dag er diskusjonen om sensur fortsatt aktuelt. Mange mener at sensur i dag er en redelig måte å begrense ytringsfriheten fordi sensuren i størst grad utelukker skadelig innhold fra samfunnet.

Eksempelvis driver Kripos sensurering av barneporno på internett (Wikipedia, Sensur i Norge, 2019) i tillegg til at filmer som

«A Serbian Film» og «Kill List» har blitt sensurert på grunn av overdrevent innhold av vold, sex og voldtekt av små barn. (FilterFilm&TV, 2012)

Sensur praktisert i Norge i dag kan derfor være en nødvendig måte å beskytte befolkningen på, til tross for at man kan argumentere for at det er et brudd på ytringsfriheten.

I 2015 ble redaksjonen i Charlie Hebdo, som er et fransk, satirisk ukemagasin (Neraal, A, 2019), utsatt for et terrorangrep grunnet deres publisering av Muhammed-karikaturer.

Angrepet rammet ikke bare flere mennesker, men også en menneskerettighet: ytringsfriheten. Terroristene bak drapene møtte ytringer med vold og drap, og gjorde at journalister over hele verden tiet og karikaturtegnere sluttet.