Ytringsfrihet | Bør spillereglene endres | Analyse | 6 i karakter

Innledning
Da boktrykkerkunsten utviklet seg i renessansen på 1500-tallet ble det mulig å masseprodusere tekst. Deretter, i opplysningstiden, vokste ideen om ytringsfrihet fram for fullt og i 1814 ble rettigheten nedskrevet.

I 1948 ble ytringsfriheten slått fast som en del av FNs menneskerettighetserklæring. (Wikipedia, ytringsfrihet, 2020) I dag er ytringsfriheten en viktig del av et lands demokrati, og i Norge er den spesielt verdsatt.

Retten handler om den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener eller ønsker å si noe om.

Utdrag
En måte å begrense ytringsfriheten på er å drive sensur. Sensur er offentlig forhåndskontroll av trykksaker, scenevisninger, på radio og på TV. (Elden, 2019)

Det betyr at alle filmer og tekster som skal publiseres offentlig i Norge må bli forhåndsgodkjent og kontrollert. Som Ludvig Holberg ytrer i teksten Censur fra 1744 kan sensur føre med seg både positive og negative konsekvenser.

Han levde på en tid hvor det han skrev var med sensur som trolig preget forfatterskapet hans. Sammenfattet uttrykte han at ved sensur ble mange dårlige og unødvendige tekster stoppet, samtidig som enkelte gode tekster ikke slapp fram.

I dag er diskusjonen om sensur fortsatt aktuelt. Mange mener at sensur i dag er en redelig måte å begrense ytringsfriheten fordi sensuren i størst grad utelukker skadelig innhold fra samfunnet.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå