Innledning
Han ankom sent nok en gang og fant seg en ledig pult mens han ventet på de bitre kommentarene fra de andre elevene. Læreren bemerket hans forsinkelse og skrev det ned med tydelig misnøye.
Han sukket tungt og la hodet i hendene mens han stirret på den nedslitte pultplaten foran seg.
Den var full av riper, stygge kladdetegninger og gravert innskrift fra forrige tiår med likegyldige elever.
"Spell no creedence, Guns N' Roses, Kristin er en hore, hold my breath as I wish for death, Brenn i helvete Alex og Kristin er like mye hore som deg, Anita", disse ordene og diverse hakk etter passeringer preget overflaten.
Han lot fingrene gli over det røffe overflaten og mistet seg selv i sine egne tanker. Plutselig ble han brutalt revet ut av sin dagdrøm da læreren kom bort for å se hva han drev med.
"Du har ikke tatt frem pennen", hennes ord fikk ekko i hans trøtte sinn. "Nei, det har jeg ikke", svarte han, uten å ha noen annen unnskyldning.
Læreren bare "hmm" og satte seg ned ved kateteret, mens hun skrev ned en ny anmerkning. Noen av de andre elevene lo bak ham.
Utdrag
Endre visste at Lene-Kristin, hans bestevenninne, hatet ham like mye som resten av Anjas venner gjorde.
Han gikk inn i Kunst og håndverk-rommet, tett fulgt av Anja og hennes gjeng, og kjente den muggne lukten som slo mot ham.
Han satte seg ved det felles bordet og så på henne mens hun lo av Joakim, som satt fast i en tråd han hadde tvunnet mellom fingrene.
Joakim var en idiot. Endre begynte å tegne en alv - en kvinnealv med øyne som skinte i lyset fra en usynlig måne og tydelige former under en vakker kjole av magisk stoff.
Hvis han skulle tegne noe som lignet på et menneske, kunne han like gjerne tegne Anja og kalle den for henne.
Han håpet ingen ville se hvem det var ment å være. "Hehe, det der ligner nesten på Anja, jo!" sa Truls, som satt ved siden av ham. "Det er ikke Anja, det er en alv", svarte Endre.
Han sto på skråtaket og stirret opp på Marilyn Manson, mens Cradle of Filth dundret fra høyttalerne og overdøvet lyden av foreldrenes krangling fra etasjen over.
Han var trygg her i kjellerstuen, langt borte fra alt som foregikk ovenpå. Nesten fornøyd, men vissheten om at livet hans gikk rett i dass var overveldende.
Legg igjen en kommentar