Innholdsfortegnelse
Pensum
Industri Og Nasjonalisme
- Storbritannia – Verdens Verksted
- Befolkningsvekst Og Folkevandringer
- Industrialiseringen Etter 1850
- Jorda Rundt På ÅTti Dager
- Industrialiserinigen Brer Seg
- Industrialiseringens Virkninger
- Familien Og Arbeid
- Industri Og Miljø
- Forholdet Mellom Klassene
- Ideologier I Strid
- Nasjonalismen
- Antisemittisme
- Tyskland Og Italias Samling – Nasjonalismen Som Kitt
- ØSt-Europa Og Balkanhalvøya – Nasjonalismen Som Dynamitt
- Pariskommunen. Forsøk På Sosialistisk Revolusjon
Imperialismen
- Forutsetninger for Og Drivkrefter I Imperialismen
- ØKonomiske Drivekrefter
- Maktkamp
- Nasjonalisme
- Imperialismen I Afrika
- Delingen Av Afrika
- Kolonipolitikk Og Styringsformer
- Kolonimakter I Konflikt
- Imperialismen I Afrika – Utbytting Eller Utvikling?
Første Verdenskrig
- Bakgrunnen for Krigen
- Kapprustning Og Najonalistisk Propaganda
- Alliansesystemene
- Fredskrefter
- Balkanhalvøya – ”Europas Urolige Hjørne”
- Krigsutbruddet – ”Lysene Slukkes”
- Krigens Forløp
- Masseslakt
- Usa Kommer Med – Russland Faller Fra
- Krigen Og Det Sivile Samfunnet
- Versaillesfreden
- Resultatene Av Freden
- Jugoslavia
Utdrag
STORBRITANNIA – VERDENS VERKSTED
I 1850 var Storbritannia det førende landet innen industri i verden. Britene hadde erobret områder på alle kontinenter, og deres imperium omfattet en fjerdedel av verdens befolkning.
Industrialiseringens resultater ble vist frem på verdensutstillingen i Crystal Palace i 1851, og Storbritannia ble ansett som "verdens verksted".
De produserte industriprodukter og importerte råvarer og mat. Landet var for frihandelssystemet, som favoriserte Storbritannia så lenge landet produserte de beste og billigste industriproduktene.
London var verdens økonomiske sentrum, og det britiske pundet ble brukt som internasjonal verdimåler.
I tiårene etter 1850 fikk Storbritannia konkurranse fra USA og Tyskland. USA opplevde økende økonomisk styrke, delvis på grunn av stor innvandring av dyktige mennesker fra Europa.
BEFOLKNINGSVEKST OG FOLKEVANDRINGER
Rundt midten av 1800-tallet passerte verdens befolkning for første gang en milliard mennesker, og denne befolkningsveksten var spesielt stor i Europa.
Økt tilgang på bedre kosthold og billigere mat, bedre hygiene, og oppdagelsen av koppevaksinen bidro til en voldsom befolkningseksplosjon på 1800-tallet.
Koleraepidemier ble bekjempet, noe som førte til at fødselstallene gradvis gikk ned ettersom flere barn overlevde og voks opp til å sikre alderdommen til foreldrene.
Samtidig økte gjennomsnittsalderen, og lovgivning ble innført for å begrense barnearbeid og gjøre det vanskeligere for arbeiderklassen å få mange barn.
Dette førte på sikt til større frihet og muligheter for kvinner, samt en kraftig økning i bybefolkningen. Folkevandringer skyldtes hovedsakelig overbefolkning, fattigdom, politisk og religiøs forfølgelse.
Nye transportmidler, som dampbåter og tog, gjorde det mulig for store folkemengder å reise lengre og raskere enn tidligere.
Folk flyttet til byene, mellom land i Europa og utvandret til andre kontinenter. Mange vendte senere tilbake til hjemlandet sitt.
INDUSTRIALISERINGEN ETTER 1850
Teknologien fortsatte å utvikle seg, og tekstilindustrien beholdt sin posisjon som en ledende sektor, mens jern- og stålindustrien raskt ble en nøkkelindustri.
Denne industrien var avgjørende for produksjonen av maskiner, verktøy, våpen, jernbaneskinner, tog, skip, broer og bygninger.
Henry Bessemer introduserte en revolusjonerende metode som gjorde produksjonen av stål i store mengder billigere. Stålet var mer motstandsdyktig mot rust enn jern og var enklere å bearbeide.
Legg igjen en kommentar