Innledning
"Diktet 'Våren' ble forfattet av Aasmund Olavsson Vinje i 1860, i den romantiske tidsalderen. Romantikken kjennetegnes av dyp følelse, og dette diktet legger stor vekt på akkurat det.
Det ble først publisert i Dølen, og Aasmund var blant de første som tok i bruk det nye landsmålet utviklet av Ivar Aasen. I 1991 ble diktet forsiktig modernisert.
Utdrag
Diktets struktur er enkel med bare to strofer i alt. Den første strofen består av 14 verselinjer, mens den andre har 10 verselinjer.
Gjennom hele diktet er det bruk av enderim, som tydelig eksemplifiseres med ordparene som 'røma-bløma,' 'njota-trjota,' og 'dansa-kransa.'
Bruken av enderim gir diktet en bedre flyt og gjør det mer tilgjengelig for leseren. I tillegg finner vi også par-rim i den andre strofen, som for eksempel 'sjå-må,' 'eim-heim,' og 'bar-skar.'
Rytmen i diktet varierer, uten en fast struktur. Selv om diktet generelt har en lett stemning og gir oss følelsen av nostalgi, utforskes ulike temaer i de to strofene.
I den første strofen uttrykkes en sterk følelse av lengsel og sentimentalitet knyttet til en tidligere fase i livet.
Strofe 2 derimot, handler om aksept og tilfredshet med det som har blitt opplevd i livet, samtidig som det erkjennes at det ikke finnes noen vei tilbake til det som en gang var.
Dette diktets tema kan tolkes på flere måter, men jeg ser på våren og vinteren som en symbolsk metafor for overgangen mellom liv og død.
Hovedpersonen reflekterer over sin lengsel etter våren, med dens grønne gress, blomster og minner om turer hvor plogen hadde gått.
Samtidig er han klar over at han ikke kan vende tilbake til den tiden. Linjen "Alt dette vårliv jeg igjen fikk se etter at jeg hadde mistet det" markerer avslutningen på den perioden i hans liv, og han må nå akseptere at han ikke kan vende tilbake til barndommen.
Våren som helhet kan tolkes som hovedpersonens barndom, da våren ofte symboliserer begynnelsen av nytt liv.
"Jeg har nytt mye av livet, mer enn jeg fortjente, og alt må avsluttes til slutt" handler om at han har hatt gleden av mange opplevelser i livet, og han har mottatt mer enn han hadde forventet.
Han aksepterer at alt har en slutt før eller senere, og jeg tolker det som at han endelig har akseptert at livet hans nærmer seg slutten, og han er klar for å møte døden med ro.
Legg igjen en kommentar