Innledning
Det var engang en liten landsby langt borte fra den ytterste månen og enda lenger borte fra den ytterste solen.
Sult og nød preget denne byen. I denne lille landsbyen, som lå høyt oppe i fjellet, inne i dalen, nedenfor knausen, bodde en stakkarslig og liten mann med sine tre adopterte sønner fra "Adapt-&-Son A/S".
De het Unge-Faen, Ulv-Rope og Uganda-Nils, og de var mest sannsynlig skrikende ved fødselen. De var fattige fjellbønder og ble ansett som sjabbiser og latsabber av folkene nede i byen.
Men dette brydde de seg ikke om, for når de av og til viste seg nede i byen, ble det alltid kastet egg, tomater og andre godbiter på dem, som de lurte til seg ved å ha med seg en tom sekk.
Uganda-Nils var spesielt flink til å spare og tenke på nye gastronomiske ideer, til tross for at han var spinkel og hadde en mørk hudfarge.
Han ble født inn i fattigdom i Uganda, og foreldrene hans solgte ham for tre bananer og en teskje guano.
Utdrag
Ulv-Rope og Unge-faen hadde gått en god stund da de hørte lyden av en gråtende gutt inne i det lille brune skogholtet.
Til tross for risikoen for å bli skadet og ikke få hjelp fra Uni-Storebrand forsikringen, bestemte de seg for å gå inn i skogholtet og lete etter gutten.
De fant ham raskt, lenket fast til et tre med en gyllen binders-lenke. "Vennligst hjelp meg", hulket gutten. "Jeg er fanget av den onde Ole B. Rum, som tvinger meg til å jobbe på den ulovlige Joika-joika-bolle fabrikken.
Hvis dere hjelper meg, vil jeg hjelpe dere en dag." Brødrene var imidlertid mer interessert i den gylne lenken, så de kuttet av en liten bit av den og festet den igjen. "Du kan sitte her alene nå", sa de og fortsatte på sin vei.
Uganda-Nils og hans venner hadde også gått en stund da de hørte den samme gråtende gutten i skogholtet.
"Hjelp meg, hjelp meg," gjentok gutten sin bønn til Uganda-Nils. "Jeg har en lang reise foran meg, og enda lengre å gå.
Men du kan henge deg på til noe dukker opp på min vei," svarte Uganda. Han grep tak i lenken og rykket den av foten til gutten.
"Takk skal du ha," sa gutten. "Nå kan jeg bruke mine flittige hender til noe fornuftig." Før de dro, tok gutten med seg Joika-joika-bolle-kniven til den onde Ole B. Rum. Han tenkte at den kunne være nyttig senere.
Legg igjen en kommentar