Innholdsfortegnelse
1. Tid/sted:
- Kort Om Landnåmstida:
2. Aksjonstid:
3. Fremstilling:
4. Fortellerteknikk:
5. Personskildring:
6. Komposisjon
6a: Eksposisjon
6b: Konflikt
Utdrag
1. TID/STED:
På 1200-tallet ble de islandske ættesagaene nedskrevet, og de forteller historien om den første landnåmstiden på Island fra ca. 900 til 1030.
Handlingene i sagaene utspiller seg hovedsakelig på Island, men noen karakterer reiser også til England, Sverige, Danmark, Grønland, Vinland og Norge i forbindelse med emigrasjon.
Det er ukjente forfattere som har skrevet alle sagaene, og en stor del av historiene dreier seg om drømmer og skjebnetro.
Kort om landnåmstida:
Ingolv Fjaler var den første som krevde rett til å eie jord på Island i 874. Etter at de første landnåmsmennene tok seg grådig til rette, var jorden på øya allerede fordelt i år 900.
Høvdingene var helt uavhengige frem til 930, og utviklingen av rettsvesenet skjedde langsomt. Selv om øya ble kristnet i år 1000 og fikk en overordnet "høyesterett" i 1004, varte blodige slektsfeider helt frem til ca. år 1030.
Sagaene henter sin inspirasjon fra et nybyggersamfunn med mektige høvdinger. Den enkelte kunne kun stole på seg selv og sin slekt.
Småfolk måtte underordne seg de mektige for å få beskyttelse. Lov og rett fantes, men samfunnsmyndighetene var svake. Slektene eller enkeltpersoner måtte fullbyrde dommen i rettssaker.
2. AKSJONSTID: Sagaene fokuserer ofte på en mann og hans skjebne, selv om handlingen kan strekke seg over flere generasjoner av slekten.
3. FREMSTILLING: Sagaene fortelles vanligvis i kronologisk rekkefølge, men med noen avbrudd i tidslinjen.
De mest brukte elementene i fortellingen er referat, scene og dialog, med lite beskrivelse av omgivelsene. Fortellingen har en høy hastighet i referatene, hvor årene kan gå raskt forbi.
Men spenningen intensiveres når fortellingen bremser ned i scener og dialoger, med lavere hastighet og mer detaljer, som gir en følelse av forsinkelse og utholdenhet.
4. FORTELLERTEKNIKK: Fortellingen bruker en tredjepersons fortellerstemme som gir inntrykk av å være nøytral og objektiv. Fortelleren beskriver personene og hendelsene fra utsiden, uten å gi noen hint om hva de tenker eller føler.
5. PERSONSKILDRING:
I denne formen for skildring blir personene presentert på en behavioristisk måte, det vil si gjennom deres adferd og ytre uttrykk.
Leseren får et innblikk i karakterenes indre liv gjennom deres handlinger, tale, kroppsspråk, ansiktsuttrykk og gestikulering, samt ved særegne trekk ved deres utseende som understreker spesielle egenskaper.
Skildringen fokuserer på å presentere karakterene gjennom deres eksterne handlinger og kroppsspråk, og ikke gjennom å fortelle om deres tanker og følelser.
Legg igjen en kommentar