Nynorsk tentamen haust 2020
Oppgåve 2.
Tydelege arr på neven – novelle analyse

Innledning
Novella "tydelege arr på neven" vart publisert i novellesamlinga «Prosa frå ein oppvekst», og vart utgitt i 1994. Novella blei skriven av Jon Fosse som er ein prislønna forfattar og dramatikker.

Han er ein av Norges mest effektive forfattar og har skrevet bøker i alle sjangrar. Jon Fosse bruker mye språkelige repetisjonar eller gjentakingar som ein ser mye av i novella "Tydeleg arr på neven".

I 2001 vart han statsstipendiat og bur nå i statens æresbustad, Grotten. (Herzog & Rottem, 2020)

Utdrag
Eg meiner kontrasten mellom forbanna og redd er stor. Overgangen mellom følelsane gir lesaren eit innblikk i korleis eg-personen er som person og at eg-personen ikkje er så kald som ein får inntrykk av på starten av novella.

Å gå inn på rommet til foreldra fordi du er redd er ein ting dei fleste barn har opplevde. Enten det er å ha fått mareritt, om det tornar eller som i eg-personens tilfelle har skadd seg, er foreldra sine sitt rom eit trygt stad.

Eg trur at det er grunnen til at eg-personen løp inn der når eg-personen blei redd. Gjentaking av ordet "eg" er mykje brukt. 10 av 18 setningar starter med ordet eg.

Dette gjer at lesaren vet kva som skjer til ein vær tid. Lesaren får også ein følelse om at handlingane i teksten gjekk føre seg over eit kort tidsrom, noko som er eit av kjenneteikna til noveller.

Ein blir på ein måte stressa av å lese novella. Eg trur også at ein annan grunn til at forfattaren bruker ordet "eg" så mykje er for å understreke at eg-personen er ung.

Når ein er mindre trur ein ofte at verden går rundt seg sjølv. Du er hovudpersonen som i ein film og alle andre speler mindre roller eller er statistar.

Når ein blir eldre skjønner ein at ting ikkje alltid handlar om deg og du vil ofte bli mindre sjølvsentrert.

For å oppsummere er novella «Tydelege arr på neven» ein barndoms fortelling mange kan kjenne seg igjen i.

Novella følger ein kronologisk rekkefølge der vendepunktet kjem når eg-personen blir redd. Dette skaper også ein stor kontrast, der eg-personen går frå å vere forbanna til å bli redd.

Novella følger mange av dei vanlige trekken til ein novella slik som eit kort tidsrom og få personar.