Utdrag
I Gro Dahle sin novelle finner vi ut at ekteparet har vært gift en stund: «Hun gnir seg på fingeren. Den går litt inn nederst, slik ringfingre gjerne gjør.

Og den har et hvitt belte, et preg i huden der ringen har sittet.» Damen er urolig for å ha mistet ringen, men mannen ser ut til å ta det med ro.

Han går ut for å lete etter der hun hadde vært. Etter å ha tømt hele brønnen av vann og ingen spor etter ringen, går han inn til soverommet og på veggen på en spiker ligger ringen.

Denne ringen kan tolkes som kvinnen i forholdet er trolig demens, og mannen er klar over det. Dette kan forståes av å lese reaksjonen til mannen.

«Han var ikke overrasket over nyhetene, og når han skulle ut for å finne ringen: «Han sparker en sopp langs veien han går, så mot huset og der kona hans leite etter han.

Han tømmer hele brønnen, men ingen ring å finne». Denne setningen indikerer på at dette er ikke første gangen han har opplevd dette, han viste helt fra starten hvor ringen var, men bare for å gi kona ro til sinns, velger han å tømme heile brønnen.