To noveller om kjærlighet | Gro Dahle & Knut Hamsun

Utdrag
I Gro Dahle sin novelle finner vi ut at ekteparet har vært gift en stund: «Hun gnir seg på fingeren. Den går litt inn nederst, slik ringfingre gjerne gjør. Og den har et hvitt belte, et preg i huden der ringen har sittet.» Damen er urolig for å ha mistet ringen, men mannen ser ut til å ta det med ro.

Han går ut for å lete etter der hun hadde vært. Etter å ha tømt hele brønnen av vann og ingen spor etter ringen, går han inn til soverommet og på veggen på en spiker ligger ringen.

Denne ringen kan tolkes som kvinnen i forholdet er trolig demens, og mannen er klar over det. Dette kan forståes av å lese reaksjonen til mannen.

«Han var ikke overrasket over nyhetene, og når han skulle ut for å finne ringen: «Han sparker en sopp langs veien han går, så mot huset og der kona hans leite etter han.

Han tømmer hele brønnen, men ingen ring å finne». Denne setningen indikerer på at dette er ikke første gangen han har opplevd dette, han viste helt fra starten hvor ringen var, men bare for å gi kona ro til sinns, velger han å tømme heile brønnen.

Når han kommer tilbake, finner han ringen og gir den til henne: «Han sette ringen på fingeren hennes, hånda er en helt annen hånd, men ringen er den samme».

Siden kona er demens kan det føles ut som hånda er annerledes, men ringen er tingen hun husker best og dermed vil ringen vær den samme.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter