Innholdsfortegnelse
Nyromantikk: Norsk Reaksjon På Realismen
Hamsuns Merkeverdige Figurer
Fra Store Norske Leksikon:
Fra Hamsunsenteret:
Markens Grøde (1917)

Utdrag
Nyromantikken henger sammen med symbolismens syn på det moderne samfunnet som et fremmed sted.

Den raske industrialiseringen og urbaniseringen førte til at stadig flere følte seg fremmedgjort.

Dette krevde andre menneskeskildringer enn realismens problemdiktning. Det ble behov for psykologisk og subjektiv diktning. Den kraftigste reaksjonen på realismen kom KNUT HAMSUN (1859-1952) med.

I artikler og foredrag angrep han eldre kollegaer og oppfordret til psykologisk skildring av det moderne individet. (Fra Knut Hamsuns «Fra det ubevisste sjæleliv», Samtiden, 1890.

Her uttrykker Hamsun en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte diktningen som hadde dominert norsk drama og romankunst i 1870-1880-årene.

Realismen og naturalismen skildret bare kjedelige og overflatiske typer, ikke interessante individer, mente Hamsun.

Litteraturen skulle ikke nødvendigvis sette problemer under debatt, langt viktigere var det å skildre «det delikate fantasiliv», «følelsenes vandringer», «blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv».

---

Knut Hamsun er en av Norges fremste romanforfattere, en viktig skikkelse både i 1890-tallets nyromantikk og i mellomkrigstidens mer realistiske romanlitteratur, nyrealisme – kunstretning.

Romanen Sult (1890) kan dessuten sees som et pionérarbeid innen europeisk modernisme. På bakgrunn av Markens grøde (1917) ble Hamsun i 1920 tildelt Nobelprisen i litteratur.

Blant hans fremste romaner er ellers Mysterier (1892), Pan (1894), Benoni (1908), Rosa (1908), Landstrykere (1927), August (1930) og Ringen sluttet (1936).

Hamsun er også en kontroversiell forfatter: Han var tyskvennlig gjennom hele 1930-tallet og støttet den tyske okkupasjonen av Norge.

Hamsun slapp tiltale om forræderi siden psykiatere ved Gaustad sykehus etter undersøkelser vinteren 1946 konkluderte med at han hadde ”varig svekkede sjelsevner”.