Innholdsfortegnelse
Forord
På Vandring I Ungdomsårene
Ut I Verden
Fra Amerika Til Norge
Til Amerika Igjen
Bøkene Han Skrev

Utdrag
Forord
Jeg har valgt å skrive en biografi om Knut Hamsun på grunn av hans spennende liv og mangfoldige yrkeserfaringer.

Men det som virkelig fascinerer meg med ham er hans motstandsdyktighet og talent som forfatter og poet, selv i de mest vanskelige periodene i livet hans.

Knut Hamsun, opprinnelig kjent som Knut Pedersen, ble født den 4. august 1859 i Vågå i Gudbrandsdalen. Begge foreldrene hans var av gammel, innfødt Gudbrandsdalsslekt.

Faren Per var skredder og traff sin kone Tora Olsdatter Garmostræet mens han var på reise som skredder. De giftet seg i 1852 og fikk til sammen syv barn, fem sønner og to døtre, deriblant Knut, den yngste sønnen.

En spesiell hendelse som satte sitt preg på Knut Hamsuns liv var da familien hans flyttet nordover til Hamarøy i Nordland på St. Hansaften i 1862.

De reiste sammen med et båtlass med andre bønder fra Vågå og Lom, og hadde med seg alt de eide. Etter å ha kjørt hest til Trondheim, fortsatte de reisen med dampbåt før de til slutt måtte ro siste delen av veien.

Knut Hamsun og familien hans var en del av denne gruppen som flyttet, og dette var begynnelsen på hans eventyrlige liv.

Det var ganske vanlig for bønder fra Østlandet å dra nordover for å dyrke jorda, siden nordlendingene primært fokuserte på fiske.

På øya Hamarøy tilbrakte Knut Hamsun barne- og ungdomsårene sine. Knut hadde en fin barndom de første årene på Hamarøy.

Men da han var ni år gammel, måtte han flytte til onkelen Hans Olsens hjem, hvor han ble boende frem til han var fjorten år gammel.

Dette var ingen lykkelig tid for ham, da foreldrene skyldte onkelen penger. Årene hos onkelen var nesten ødeleggende for Knut.

Han jobbet hardt, fikk lite mat, og var svært redd for onkelen. Frykten hans satte spor i form av mareritt om en rødhåret mann som stadig dukket opp.

Tiden hos onkelen ga ham hat, bitterhet og frykt, som sikkert la grunnlaget for en undertrykt lyst til hevn og grusomhet.

Dette satte sitt preg på karakteren hans, og ble senere ofte uttrykt i diktningen hans gjennom beskrivelser av grusomheter, uhygge og redsel.