Innledning
Jens Bjørneboe, født i 1902 og død i 1976, led en vanskelig barndom som senere preget mye av det han skrev. Han skildret ofte smertefulle temaer, som for eksempel krig.
Gjennom hele livet kjempet Bjørneboe mot autoriteter i det norske samfunnet. Han mente at samfunnet var styrt på feil måte og at mennesker som ikke hadde en sterk posisjon i samfunnet ble undertrykt istedenfor å få den hjelpen de fortjente.
Utdrag
Måten diktet er bygd opp på minner meg om "De ti bud", og gir meg inntrykk av at skribenten ønsker å formidle en viktig beskjed. Formen gjør det også mer oversiktlig og enklere å lese. Jeg liker Bjørneboes språk, han skriver på en måte som gir diktet mer betydning for meg.
Han bruker litt "store ord", men samtidig forståelig, slik at man ikke trenger å være Dalai Lama for å forstå det. Noen ord er uthevet, sannsynligvis fordi de er viktige eller for å understreke rytmen.
Bjørneboe har brukt flere virkemidler i dette diktet. Jeg la merke til kontraster som "taus, applaus" i tredje strofe, og i sjette strofe der det står "sannhet, løgn".
Han har også brukt personifisering, som når han skriver "ingen taktfull sjel forteller" i niende strofe og "sannhet bringer sorg og nød" i sjette strofe.
Han har brukt noen assosiasjonsrike ord som "alene", "sjel", "ryktet", "livets strid" osv. Og sist, men ikke minst, inneholder diktet ironi. Med tanke på hva Bjørneboe stod for, er budskapet hans det stikk motsatte av det han faktisk sier.
Legg igjen en kommentar