Innholdsfortegnelse
Bibliografi:
Litterære Priser
Kilder:
Utdrag
Det var i Kristiansand på 1920-tallet at skipsrederfamilien Bjørneboe ble velsignet med sitt tredje barn, en gutt som ble oppkalt etter konsulen, Ingvald Bjørneboe.
Navnet skulle senere bli båret av en av etterkrigstidens mest berømte og kontroversielle forfattere, Jens Ingvald Bjørneboe.
Han ble oppdratt i en økonomisk trygg familie, med en dominerende mor ved navn Anne Marie, to søsken - Ole Andreas og Eva - og en far ved navn Ingvald.
Allerede som spedbarn var Jens en krøpling, rammet av en dobbeltsidig lungebetennelse som truet med å ta livet av ham.
Gjennom hele oppveksten led han stadig av lungebetennelse og tarmkatarr. Til tross for dette hadde Jens alltid et positivt sinnelag.
Han var en glad og fornøyd guttunge, med en eksotisk sjarm takket være mørke, ville krøller, store brune øyne og gyllen hud.
På grunn av sykdom tilbrakte han mye tid alene som barn, og da han var femten år gammel, ble han sendt til et rekreasjonshjem der han oppholdt seg i et helt år.
Denne ensomheten preget ham naturligvis dypt. Bjørneboes dikt "Barndom" er åpenbart basert på hans egne erfaringer fra barndommen.
”langt borte kan jeg høre dagen gå
Jeg har hatt feber lenge og jeg tror
at jeg fikk frukt av noen voksne tanter
som var alvorlige med kåpe på.”
Etter å ha tilbrakt mye tid alene som barn på grunn av sykdom, ble Jens Bjørneboe sendt til et rekreasjonshjem da han var femten år gammel.
Men til tross for hans ensomhet, var han ikke redd for å utforske verden rundt seg. Hans tapperhet vises i historier som da han ble truffet av et egg som broren hans skjøt av hodet hans eller da han mottok Carnegies heltemedalje for å ha reddet en annens liv.
Under en skitur med en venn, klarte han å grave vennen ut av et snøskred og reddet livet hans. Etter å ha fullført folkeskolen, begynte Jens på Kristiansand katedralskole.
Hans interesse for Nietzsche, som ble vekket under sykdomsperioden hans, var tydelig i hans oppførsel og tankegang. Han var intellektuelt moden for alderen, og lærerne hans merket dette på godt og vondt.
Legg igjen en kommentar