Innledning
Snorre Sturlason var en betydningsfull skikkelse i norsk historie. Han var ikke bare en høvding, men også en anerkjent forfatter og skald på Island.

Snorre, som ble kalt Snorri på norrønt, levde fra 1179 til 1241. Blant hans mest kjente verk finner vi Heimskringla, som er en samling av kongesagaer, og den yngre Edda, som ble skrevet i perioden mellom 1220 og 1230. Snorres verker har hatt stor betydning for vår forståelse av tidlig norsk historie.

Utdrag
Snorre Sturlason og Skule jarl var nære venner, og Snorre besøkte ham to ganger mens han var i Norge. Disse besøkene fant sted i periodene 1218-1220 og 1237-1239.

Det første besøket fant sted like etter kong Inges død, og det var en strid om hvem som skulle ta over tronen - Skule jarl eller Håkon Håkonsson.

Senere utviklet det seg til en kamp mellom de to rivalene om å bli konge, og Snorre var en ivrig tilhenger av Skule jarl.

Snorres andre reise til Norge skjedde på grunn av ugunstige forhold under Sturlingstiden. Snorre var sterkt ettertraktet av mange fiender og valgte å søke tilflukt hos sin venn Skule.

På dette tidspunktet var Håkonsson konge, men Skule planla et opprør mot ham. På grunn av Snorres støtte til Skule, ble han ansett som en forræder av kongen. Håkon Håkonsson forbød Snorre å reise tilbake til Island, men i 1239 valgte han likevel å gjøre det.