Jens Bjørneboe

Utdrag
Jens Ingvald Bjørneboe ble født i Kristiansand i 1920. Hans far var skipsreder, og han vokste opp i en hjem preget av økonomisk trygghet, til tross for de vanskelige tider samfunnet opplevde på den tiden.

Jens led av depresjon som barn, og som voksen forsøkte han å lete tilbake til sine tidligste minner. Han så på barndommen som skremmende, og alkoholisme ble et problem allerede fra barndommen av.

Jens kunne konsumere store mengder vin mens foreldrene var borte, for deretter å drikke mer neste dag for å "reparere".

Samtidig som han begynte å utforske alkoholen, utviklet han en forakt for autoriteter i samfunnet. Denne forakten er sentral i mitt tema, da den kommer til syne som samfunnskritikk i hans litteratur.

Han underminerer autoritetene gjennom karikaturer og overdrevne skildringer. Min problemstilling omhandler Bjørneboe som samfunnskritiker.

Etter å ha fordypet meg i hans bøker, artikler og dikt, har jeg fått en bedre forståelse for hvorfor denne mannen var så sint på samfunnet.

Han prøvde virkelig å skape verdier i samfunnet, bygge opp nestekjærligheten og opplyse folk om hva som egentlig skjedde.

Det kan virke selvmotsigende når jeg nå sier at Bjørneboe gjennom sin litteratur var desillusjonert. Han hadde ingen tro på det gode i mennesket, han mente det var en illusjon.

Dette kommer sterkt frem i trilogien "Bestialitetens Historie", som jeg har lest deler av. Samtidig møter vi gode mennesker som gjør en innsats for andre i romanen "Jonas".

Vi møter ulike holdninger etter hvilken sinnstilstand forfatteren var i. Under arbeidet med "Bestialitetens Historie" ble det sagt at Bjørneboe var en utslitt og deprimert mann.

Frustrert over samfunnets utvikling og mangelen på idealer de unge kunne strekke seg etter, ble Bjørneboe mer og mer sliten.

Dette kompenserte han med å drikke stadig mer. Til slutt ble det hele nok for Bjørneboe, og han tok sitt eget liv i 1976.

Ved graven hans ble det sagt: "Hvem skal si ifra nå?" Dette er fortsatt svært aktuelt, da hans bøker er blant de få i norsk litteraturhistorie som har hatt betydning for skole, rettspleie og sensur.

”JONAS”
Handlingen i romanen følger syv år gamle Jonas Andreassen som skal begynne på skolen. Leseren blir raskt introdusert til en av Jonas sine kvaliteter; fantasien og kreativiteten hans.

Disse egenskapene kommer godt med for Jonas i løpet av hans tid på den første skolen. Vi får også et kort møte med Jonas sin familie, der både moren og faren er i alderen rundt førti- eller femtiårene.