Innledning
Under gallamiddagen i kronprinsparet sitt bryllup, holdt kronprins Haakon en tale. Talen var for det meste rettet mot bruden, men den nevnte også flere navn.
Talen gikk ut på å takke hans kone og hennes familie for at de har tatt han så godt imot. Det er ikke hvem som helst som gifter seg med kronprinsen, så det må ha vært spesielt for bruden og hennes familie.
Utdrag
Det er ikke store gjentakelser, men det er noen godt gjemte innimellom. I diktet midt i talen gjentas å leva. Den ene går videre til at det å leve er å elske, men den andre refererer til at å leve det er i arbeid.
Samtidig som gjentakelse, innebærer disse linjene kontraster. Kontrastene mellom å elske og i arbeid, kan være stor men samtidig så liten. Det kommer helt an på hvordan du ser på de forskjellige tingene da noen kan sammenlikne det å være i arbeid med å elske.
Noen kan mene at de er helt forskjellig fra hverandre, da de ikke syns arbeid er verdt å elske. Dette kan få folket til å tenke over det å leve. Det blir så bra som man gjør det til og om du har funnet rett person og elske.
Jeg tror Haakon tok dette diktet med i talen fordi han mener han har funnet den rette å elske. Videre i teksten, gjentar han det at han ikke tror han har følt det sånn som han har hatt med henne noen gang.
Gjentakelsene her sammenlikner også med hans tidligere liv, selv om han ikke nevner andre personer. Da kan ikke vi vite om det har vært noen tidligere, men ingen som muligens har vært i hans fortid kan erstatte henne.
Legg igjen en kommentar