Sørlandet Geografi

Utdrag
Fjellbygder: Områdene har vært benyttet for fangst og fiske helt siden tidlig steinalder. Terrenget er ofte bratt og ufruktbart, med beitemark bestående av einer- og bjørkeområder.

I dag fungerer disse heiene hovedsakelig som sommerbeite for både sau og villrein. Det er derfor et betydelig problem at disse områdene har begynt å gro igjen, men det satses nå på å restaurere landskapet og gjenopprette de gamle seterbygningene.

Disse heiene er hjem til mange sjeldne planter, sopp og insekter. Dette økosystemet er avhengig av sauene som beiter der, og det er derfor viktig å opprettholde denne tradisjonen.

Dalbygder: Dalbygdene preges av en fjord eller elv som renner gjennom dalbunnen, mens jordbruket strekker seg oppover langs dalsidene.

Øverst i dalen finner man mer steinete jord, som blir benyttet som sommerfjøs for dyrene. Her finnes gresskledde lier, store bjørketrær og einerbusker spredt utover landskapet.

Mellom eiendommene står det steingjerder, og området har et særegent og mangfoldig planteliv som dessverre er i ferd med å gå tapt.

Dette skyldes at antall beitedyr stadig reduseres, og områder som tidligere ble brukt som beitemark blir nå stadig plantet igjen med grantrær.

Tidligere ble dyrefôr hentet fra utmarken, mens dyrene beitet på de frodige engene nærmere gården. Dette kalles kulturbeite.

Området har også frodige grantrær som gradvis går over i bjørkeskog mot toppen av dalen. I tillegg finnes det furutrær, dunbjørk, osp, gråor, selje og rogn i området.

Skogsbygder: I skogsbygdene er jorden næringsfattig og egner seg best til å dyrke gras og produsere grovfôr.

Skogsområdene domineres hovedsakelig av gran- og furutrær, og skogsdrift har alltid vært en viktig ressurs for disse bygdene.

Skogsdriften har satt sitt preg på landskapet, og det har vært en avgjørende faktor for bygdenes økonomi og utvikling.

Slettelandskapet: Dette området huser de mest utbredte og fruktbare jordbruksområdene i landet, samtidig som det er den tettest befolkede regionen.

Dette fører ofte til konflikter, og man er nødt til å bygge veier og bygninger på mindre produktive områder.

Den marine grensen går langs dette området og varierer i høyde fra 50-55 meter over havet til 90 meter over havet.

Her kan man finne alle de norske treslagene, til og med de som krever spesielt varmt klima og næringsrik jord.

Dette landskapet er vakkert dekorert av bekkene som slynger seg som bølgende bånd gjennom naturen. Disse bekkene gir liv til en rekke småkryp, inkludert ørreten som er avhengig av bekkene for å overleve.