Innledning
I denne artikkelen skal jeg ta for meg hvordan Norge styres.

Norges styreform er basert på maktfordelings presippet og prinsippet om parlamentarisme, det innebærer at politisk makt er fordelt mellom regjeringen, stortinget og domstolene.

I Norge har vi demokrati som er folkestyre og det vill si at folket bestemmer. Norge fikk sin egen grunnlov 1814 og ble et monarki.

Vi som bor i Norge, har vunnet i lotto. Norge er et rikt land, der alle har ytringsfrihet, frihet og et rettferdig samfunn. Vi har menneskerettigheter som gjelder for alle.

Innholdsfortegnelse
Hvordan Norge styres/demokrati
Maktfordelingsprinsippet
Politikere
Konklusjon

Utdrag
Etter grunnloven 1814 ble Norge et monarki der makten er ut delt på de tre statsmakt lovgivendemakt(stortinget), utøvendemakt(regjeringa/kongen), dømmende(domstolene).

Grunnen til at Norge bruker maktfordelings prinsippet er for å spre makten ikke la makten ligge på et sted.

I Norge har vi delt makten ut på de tre statsmakter som er lovgivendemakt, utøvendemakt og dømmendemakt med hver sin oppgave.

Stortinget har den lovgivendemakt. Det vil si at stortinget bestemmer hvilke regler og lover som skal endres og lages. Dømmendemakt er det domstolene som har.

Det betyr at jobben til domstolene er å tolke stortingets lover, og bestemme om noen har gjort noe ulovlig eller brutt disse lovene eller ikke. Så har vi regjeringa som har den utøvende makta.

Det er de som har ansvaret om lovene og reglene som stortinget lager blir fulgt, og det stortinget sier blir gjennomført. (I Norge sier man også at vi har en fjerde statsmakt, nemlig mediene.

Oppgaven til mediene er å følge med på det de andre gjør. En av medienes viktigste oppgaver er å avsløre hvis noen av statsmaktene gjør en feil eller misbruker makten sin.

Da kan de skrive om det i aviser og snakke om det på TV og i radio, slik at folket blir informert)

Sitat fra barnas valg. Kongedømme har ikke like mye makt som før i tiden. Men han er likevel viktig for regjeringa, monarkiet og Norge.

Politikere
Det norske folkestyret er et representativt demokrati. Gjennom et valg der folket utpeker partier/politikkere som deretter tar beslutninger på folkets vegne.

For at partiene skal få flest mulig stemmer har de noe som heter valgkamp. Partiene kriger om å få velgernes stemmer ved et valg.