Innledning
Diktet «Til ungdommen» av Nordahl Grieg er skrevet i 1936. Sangen «Til ungdommen» av Gatas Parlament ble utgitt 2008.
Nordahls «Til ungdommen» er et krigsdikt der han advarer ungdommen om den elendige framtiden de har i vente, dersom de ikke går til handling. Nordahl Grieg var en frihetskjemper som så på framtiden med uro, grunnet krig.
Gatas parlament er derimot en samfunnsengasjert rap-gruppe med sanger som inneholder et sterkt budskap om f.eks. krig mot terrorisme, klasseskiller og fattigdom.
Et samfunnskritisk syn er gjenspeilende i begge tekstene. Men hvordan kommer dette til utrykk i tekstene?
I denne teksten skal jeg analysere de lyriske virkemidlene i tekstene «Til ungdommen» av Nordahl Grieg og Gatas Parlament, og forklare hvilken funksjon de har i diktet.
Jeg skal sammenlikne de to tekstene og skrive noe om formen, budskapet, tema, og motivet i tekstene.
Utdrag
Diktet «Til ungdommen» av Nordahl Grieg har en tradisjonell oppbygning med regelmessig rim og strofeoppbygging.
Grieg Nordahls «Til ungdommen» følger et fast rimmønster, og har en gjennomgående rytme. Diktet har rimmønsteret ABCB også kalt balladerim.
Det vil si at andre og tredje linje rimer. Det taktfaste mønsteret understreker appellen i diktet. Det gir diktet en fin og fast rytme som gjør at budskapet lettere kommer til synet.
Teksten «Til ungdommen» av Nordahl Grieg består av 14 strofer som hver inneholder fire verselinjer. Sangen «Til ungdommen» har derimot en utradisjonell og uregelmessig oppbygning.
Sangen består av tre strofer med 16 og fem verselinjer. Det er et såkalt moderne «dikt» med et uregelmessig rimmønster. Det uregelmessige rimmønsteret gjenspeiler også budskapet i sangen.
Ingen skal fortelle deg hva du skal gjøre, derfor velger de også å benytte seg av et utradisjonelt mønster for å påpeke at de gjør hva de vil.
Tekstene benytter seg av flere virkemidler som f.eks. besjelinger, gjentakelser og sammenlikninger, men i denne analysen skal jeg nærmere på de viktigste virkemidlene i tekstene.
Begge tekstene benytter seg av metaforer, f.eks. «blodig storm», «jorden er rik og «Gå yrkesskolen! Lær deg noe smart!» (Grieg, 2020), (Parlament, 2020).
Dette gir orda en mye større kraft, noe som forsterker budskapet i tekstene. Dette skaper også en spennende stemming, noe som griper leseren.
Vi finner også en utstrakt bruk av imperativ, f.eks. «Gå i din tid!», «bare hopp over!» og «Gå yrkesskolen». Dette benyttes for å gi tekstene en mer oppfordrende og appellerende tone.
Legg igjen en kommentar