Innledning
”Til Ungdommen” er et dikt skrevet av Nordahl Grieg, en person som så på fremtiden med sto uro. Ved åpningen av et nytt universitetssemester, i 1936, skrev han derfor diktet "Til ungdommen".
Et dikt som er både rikt, spenningsfylt og appellerende. Og det var nettop appell til folket som gav han den særegne rollen han hadde under krigen.
Han ble en frihetskjemper, noe som kommer godt frem i dette diktet. Diktet har en tradisjonell oppbygning med regelmessig rim og strofeoppbygning.
De tolv strofene som alle har fire vers i hver, har det som vi kaller balladerim. Det vil si at andre og tredje linje rimer.
Takten er daktylisk, men vi finner noen trokèer innimellom, tung-lett-lett, tung-lett-lett og så bare tung-lett. Dette taktfaste mønsteret understreker appellen i diktet.
Når diktet samtidig virker mykt og ledig, kan det være fordi det taktfaste og regelmessige blir brutt ved variasjoner i enderimene.
I den første strofen rimer andre og fjerde verslinje på enstavelsesord, ”tid og ”strid”, mens parrimet i strofe to rimer på tostavelseord, ”åpen” og ”våpen”.
Dette skjer videre i diktet også. I den siste strofen har han satt inn tostavelserim. Ord som skal ha lite trykk etter det daktyliske mønsteret får sterkere trykk, fordi de er så viktige og meningsfylte. Slik blir slutten fin og lett å lese.
Utdrag
I første strofe finner vi to imperativer, ”gå inn i din tid” og ”vi deg til strid!” - En oppfordring til ungdommen om å engasjere seg i det som foregår i samtiden og kjempe for det riktige.
I fjerde strofe kommer flere, ”søk det og dyrk det” og ”dø om du må” - Dette er noe ironisk, fordi Grieg oppfordrer til fred, men likevel mener at ungdommen må være villig til å dø for sin sak.
Jeg ser selvsagt motivasjonen en person som dør for sin sak gir, men en slik martyr vil etter min mening avle vold, ikke dempe den.
I femte strofe kommer det nok en appellerende setning, ”Stans deres drift mot død, stans dem med din ånd!” - Stans dem som ikke har forstått, de som fortsetter å drepe.
Legg igjen en kommentar