• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 1079

Innledning
Sigbjørn Obstfelder er mannen bak diktet «jeg ser». Han er født i Stavanger og er regnet for å være den fremste representanten for tidlig modernistisk lyrikk (Rottem, 2019).

Han var den første som brøt med tradisjonell lyrisk form, rytme og rim.

Likevel er Obstfelder kanskje mest kjent for fremmedfølelsen som preger diktet «jeg ser» (Dahl, Engelstad, Hellne-Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2015. s. 82).

Utdrag
I diktet «landskap med gravemaskiner» av Rolf Jacobsen blir motivet beskrevet som seks gravemaskiner.

Gravemaskinene blir vekket til livet og blir detaljert skildret som om det egentlig skulle vært mennesker.

Da jeg skrev at Jacobsen kan regnes som en futurist er akkurat det veldig debattert.

Det er fordi mange mener at han skrev diktene sine med en ambivalens (Dahl, Engelstad, Hellne-Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. 2015. s. 99).

Denne dobbeltheten handler om at han kan virke optimistisk rundt den moderne verden, men egentlig var han svært skeptisk til den nye teknologien.

Denne skepsisen kommer veldig godt frem i temaet rundt «landskap med gravemaskiner».

Jeg tror at de negative skildringene Jacobsen gjør av gravemaskiner er sterkt preget av personlige tanker rundt teknologien.

Hele strofe fem av diktet er beskrivelser ment for å skremme og vrenge lesernes oppfattelse av den moderne verden og ny teknologi.

Jeg tror på mange måter at temaet i diktet kan være en kritikk og en skepsis mot den moderne verden.

Disse diktene er helt tydelig allegoriske dikt, med det mener jeg at diktene skjuler dets egentlig mening i dybden av teksten.

Derfor kan tematikken i diktene sammenlignes da de helt klart skjuler en større sannhet. Temaene er også litt like, de er begge kritiske mot jorden, men på forskjellige måter.

«Jeg ser» handler mer om en personlig ensomhet blant menneskene og verden, og «landskap med gravemaskiner» handler mer om en skepsis til den moderne verden.

Modernismen er lett å gjennomskue i de to diktene, det er enklest å se i komposisjonene. Før modernismen ble diktene skrevet i en stram tradisjonell stil, Obstfelder var ingen tilhenger av denne normale stilen og valgte en ny, personlig retning.

Han brøt med alle lyrikkens sjangerkonvensjoner. Rolf Jacobsen var en av dem som gikk i hans fotspor.

Både «jeg ser» og «landskap med gravemaskiner» er skrevet uten noen spesiell form i forhold til strofer og verselinjer.