• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 1884

Innledning
Det er stor forskjell mellom tekster fra forskjellige tider. Tekstene er ofte skrevet på veldig forskjellige måter, som vanligvis er typiske for da de ble skrevet, og er ofte veldig formet av tanker og idéer som sirkulerte på den tida de ble skrevet.

I denne oppgaven skal jeg sammenligne en samtidsroman med en fabel. Jeg har valgt å sammenligne «Bli hvis du kan.

Reis hvis du må.» av Helga Flatland fra 2010 med fabelen «Hanen og juvelen», tilskrevet Æsop som og senere utgitt som en av Æsops fabler (300-tallet f.v.t).

Innholdsfortegnelse
Bbli Hvis Du Kan. Reis Hvis Du Må.
Hanen Og Juvelen
Fortellemåte Og Verdisyn
Virkemidler
Avslutning

Utdrag
«Hanen og juvelen» er en fabel tilskrevet Æsop, en frygisk slave som levde på øya Samos fra 620 til 560 f.v.t.1 .

Fabelen har senere blitt nedskrevet i fabelsamlingen Æsops fabler på 300- tallet f.v.t, en samling fabler og moralske fortellinger, ofte med dyr med menneskelige egenskaper, som forteller en underliggende livsvisdom.

«Hanen og juvelen» handler om en hane som, mens han leter etter mat til hønseflokken, finner en edelsten. Hanen sier så: «Du er uten tvil svært kostbar, og han som mistet deg ville gitt svært mye for å finne deg igjen.

Men jeg har funnet deg til ingen nytte. Jeg ville heller hatt ett byggkorn enn all verdens juveler» (Æsop).

---

I «Bli hvis du kan. Reis hvis du må.» er gjentagelse et viktig virkemiddel. For eksempel starter og slutter delene til Tarjei og Trygve med det samme avsnittet: deres reaksjon på at livet tar slutt.

Dette er også de eneste gangen i teksten som har en autoral synsvinkel, som jeg har skrevet om tidligere at er for å understreke hvor fjernt det er.

Dette gir en sjokkfaktor som gir deg lyst til å lese videre og finne ut hva som ledet til det. «Bare sov du, Tarjei» (Flatland, 2010, s. 127) hører Tarjei i den han dør.

Dette finner vi senere ut at er noe Karin hvisket til Tarjei natta før han reiste. Et annet virkemiddel i romanen er metafor.

«Sjå på arbeidsmaurane, seier pappa nokon gonger når han står i vindauget og ser utover dalen sin» (Flatland, 2010, s. 135) forteller Trygve om.

Innbyggerne i bygda er jo ikke faktiske maur, men dette er heller en metafor, og et språklig bilde, på det hardtarbeidende bygdefolket. Trygve forteller om hvordan han liker å se på folk i bygda gjennom en kikkert fra huset sitt.