Innledning
Vi kunne ikke lenger se taket på grunn av den tykke grå røyken som dekket det. Det var en type røyk som tørket ut halsen og drepte flimmerhårene.
Plutselig hørte vi en stemme fra kroken som sa: "Noia, dere er borte jo!" Latteren hans fylte rommet. Vannpipen svevde ut av røyken, og den føltes tyngre nå.
Jeg holdt forsiktig tommelen over hullet før jeg tent på den. Jeg trakk hardt og boblingen fra vannet var som musikk for mine ører.
Røret fylte seg raskt og jeg slapp tommelen. All røyken gikk rett ned i lungene mine og underleppen min begynte å vibrere. Jeg prøvde å le, men klarte ikke å få ut en lyd, og kunne bare så vidt sende vannpipen videre.
Utdrag
Etter å ha fløyet noen runder og passert nattbordet for tredje gang, la jeg merke til at klokken var 17:00. Det betydde at jeg måtte dra hjem.
Sekken lå ved døren og jakken min i sofaen. Jeg fløy bort og hentet dem, før jeg elegant dalt ut av vinduet. Jeg fløy ikke lenge, siden det var bare tre meter ned.
Da jeg landet på plenen utenfor huset, kom det en morsom lyd. Jeg så ned og oppdaget at beinet mitt var i en merkelig vinkel. Da begynte jeg å le.
Gangbroen for å krysse veien var for langt unna for å rekke hjem i tide. Å fly over veien ville spare meg for mye tid.
Så jeg tok sats, hoppet ut i veien og prøvde å fly over den. Dessverre ga det ene beinet mitt etter, og jeg falt ned på asfalten.
Legg igjen en kommentar