Innledning
Den 4. oktober 1957 satte Sovjetunionen ut verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, som gikk i bane rundt jorden. En måned senere sendte de ut det første levende vesenet i rommet, hunden Laika.
Dette sjokkerte verden, spesielt USA som var bekymret for at Sovjetunionen skulle ta over rommet og bruke det som et militært territorium for å sende raketter mot USA.
Året etter opprettet USA National Aeronautics and Space Administration (NASA), som jobber med romfart og langsiktig utvikling av fly. Dette var starten på romkappløpet, utforskning av universet og utvikling av nye teknologier.
Innholdsfortegnelse
Romkappløpet
Langt, Langt, Oppe
Jord- Og Klimaovervåking
Leting Etter Alternative Energikilder
Biler Som Slipper Ut Vann – Framtiden?
Datamaskiner – Kunne Vi Klart Oss Uten?
Ting Blir Mindre!
Hva Har Egentlig Blitt Utviklet?
Kilder:
Utdrag
Datamaskiner – Kunne vi klart oss uten?
Under månelandingen i 1969 opplevde astronautene flere datamaskinkrasjer og måtte starte dem på nytt.
De hadde også bare 10 sekunder igjen av drivstoffreservene før de måtte avbryte månelandingen og returnere til jorden. Siden den gang har teknologien kommet en lang vei.
I dag er datamaskiner nesten overalt, og man trenger ikke lenger store, kostbare maskiner for å gjøre enkle matematiske beregninger. En liten kalkulator som kan holdes i hånden kan gjøre alt dette, og til en mye rimeligere pris.
Datamaskiner har gjennomgått en revolusjon de siste tiårene, og har blitt både mindre og kraftigere enn noensinne.
Mens datamaskinene på 1960- og 70-tallet var store og klumpete, er dagens datamaskiner langt mer kompakte og mobile.
Dette skyldes blant annet at kretsene i mikroprosessorene har blitt mindre, og dermed kan flere kretser passe inn på mindre flater.
Mikroprosessoren kan sees som hjertet og hjernen i en datamaskin, og er ansvarlig for alle utregninger som gjøres.
For eksempel hadde IBMs første mikroprosessor en frekvens på 4,77 MHz (4,77 millioner omdreininger i sekundet).
I dag er det vanlig å ha mikroprosessorer med en frekvens på rundt 2 GHz (2 milliarder omdreininger i sekundet), og de har ofte flere kjerner.
En flerkjerne-prosessor kan ha opptil fire like prosessorer lagt oppå hverandre, som til sammen utgjør en enkelt prosessor.
Dette gjør at dagens datamaskiner kan utføre en rekke oppgaver samtidig, og kan takle mer avanserte applikasjoner og programmer enn tidligere.
---
Ting blir mindre!
De siste årene har vitenskapsmenn og -kvinner gjort store fremskritt innenfor naturvitenskapen ved å jobbe på nanonivå, det vil si med strukturer på 0,1-100 nm.
En nanometer tilsvarer en milliondel av en millimeter, eller 10-9 meter, og på dette nivået kan forskere manipulere materialer og stoffer helt ned til atomnivå.
Ved å sette sammen atomer og molekyler på denne skalaen, kan nye stoffer og materialer skapes, og denne grenen av vitenskapen kalles nanoteknologi.
Legg igjen en kommentar