Internetts utvikling

Innledning
Da Alexander Graham Bell oppfant telefonen i 1876, visste han ikke hva telefonlinjene ville bli brukt til i fremtiden.

I dag brukes telefonlinjer til å overføre tall, bilder, film og enorme mengder data. Mens internettet er et relativt nytt medium, som faktisk startet for over 40 år siden som en del av den kalde krigen mellom USA og Sovjet.

Frykten for at Sovjet skulle ødelegge kommunikasjonslinjene i USA førte til at forskere planla et nytt nettverk som kunne sikre kommunikasjonen i tilfelle en atomkrig. Det første nettverket ble kalt Arpanet og ble etablert i 1969.

Forskerne laget nettverket slik at hver enhet var uavhengig av en kommandosentral, slik at informasjonen kunne nå frem selv om en enhet ble ødelagt. I dag har internettet endret måten vi kommuniserer, arbeider og lever på.

Innholdsfortegnelse
Kap. 1
1.1 Forord
1.2 Innledning
Kap.2 Historie
2.1 Utviklingen Av Datamaskinen
2.2 "Nusse"
2.3 Utviklingen Av Dagens Pc
2.4 Verdens Første Datanerd
Kap.3 Internett Blir Til
3.1 De Første Pionerer
3.2 Arpanet
3.3 Tcp/ip Protokollen
3.4 Word Wide Web
3.5 Netscape Og Internett Explorer
Kap.4 Dagens Internett
4.1 Hastighet Og Kapasitet
4.2 Noen Tjenester
4.3 Trådløs Kommunikasjon
4.4 Vod
4.5 Avslutning

Utdrag
2.1 Utviklingen av datamaskinen
På den 7. august 1944 lanserte IBM en gigantisk datamaskin ved navn "MARK 1". Maskinen veide flere tonn og kunne lagre 72 tall.

Den kunne utføre 3 addisjoner eller subtraksjoner på 1 sekund, men multiplikasjoner tok 6 sekunder og å regne ut en logaritme tok over 1 minutt.

Maskinen var en kombinasjon av elektronikk og mekanikk, og var den første av sitt slag. Bare 2 år senere ble verdens første elektroniske datamaskin kalt "ENIAC" utviklet ved en ingeniørhøyskole i Pennsylvania.

Den var 30 meter lang, 3 meter høy og 1 meter dyp og inneholdt 18 000 vakuumrør, 70 000 motstandere, 10 000 kondensatorer og 6 000 brytere.

ENIAC kunne utføre 5 000 regneoperasjoner i sekundet, men hadde ingen minne for å lagre egne instruksjonsprogrammer, og var derfor tidkrevende å bruke. I dag har NASA en datamaskin som kan utføre opptil 6,4 milliarder utregninger i sekundet.

Hvis denne maskinen hadde blitt bygget i 1946, ville den dekket et område tilsvarende 224 fotballbaner. Takket være teknologisk utvikling vil den om 25 år kunne få plass i en kakeboks.

Forskerne tenkte ikke på at datamaskiner skulle ha lang levetid, så de første maskinene med minne ble programmert med de to siste sifrene i et årstall. Dette førte til problemene med overgangen til et nytt århundre, også kalt "millenniumsproblemet".