Innledning
Det europeiske kulturlivet gjennomgikk en betydelig endring under renessansen, som markerte et viktig brudd med tidligere religiøse og menneskelige holdninger.
Vi drar tilbake til 14- og 1600-tallet, etter et århundre med mørke og dystre middelalderen. Denne perioden var preget av stagnasjon, hovedsakelig på grunn av kirkens dominerende posisjon i samfunnet. Alt som ble gjort måtte være i tråd med kirkens verdenssyn.
Utdrag
Handelsmennene i Europa måtte øke sitt kunnskapsnivå ved å lære å lese, skrive og regne, og dette hadde en positiv effekt på samfunnet som helhet.
Dette var en del av den større utviklingen i renessansen som oppstod i Italia, spesielt i byen Firenze, og senere spredte seg til Roma som ble en ledende by i perioden.
Endringene i samfunnet førte til usikkerhet om hva man skulle tro på forskjellige områder, og derfor søkte folk etter noe å støtte seg på.
Antikken spilte en stor rolle i dette, da man så tilbake på romernes kunst, filosofi og politikk for å finne inspirasjon og veiledning.
Ordet renessanse betyr "gjenfødelse", men hva var det som ble gjenfødt? Var det menneskets evne til å utnytte sitt potensial, eller var det en blanding med en gjenfødelse av antikkens ideer og verdier?
Personlig mener jeg at renessansen var en oppvåkning for mennesket, der man fikk mer frihet og kunne frigjøre seg fra kirkens sterke bånd.
Legg igjen en kommentar