Innledning
Denne teksten skal handle om en historisk person fra renessansen. Jeg har valgt Niccolò Machiavelli. Jeg valgte denne personen fordi han har en vesentlig stor historisk innflytelse på verden, spesielt etter hans død.
Det som har gjort han mest kjent, er et av de litterære verkene han skrev, Fyrsten. Det regnes som en av de mest innflytelsesrike arbeidene i verden, og et av den mest leste verket i verden.
Det er basert på hva han skrev i Fyrsten som fikk den negative oppmerksomheten som også satte grunnlaget for mye diskusjon om konseptet om makt og hvordan man skal styre eller herske effektivt over et folk.
I denne oppgaven skal jeg skrive mer om Fyrsten, om livet til Machiavelli, de mest kjente litterære verkene hans og både positive og negative virkninger arbeidet hans har ført til.
Utdrag
Han møtte mange viktige og svært innflytelsesrike personer på disse turene, som paven og kongen av Frankrike. Personen som hadde størst innflytelse på Machiavelli var sønn av daværende pave Alexander VI (Cesare Borgia).
Gjennom de ulike innflytelsene Machiavelli fikk, fikk han sett for seg hvordan den den ideelle statslederen skulle se ut og hvilke metoder han skulle bruke for å opprettholde makt og posisjon. Hans drøm var å se Italia samlet, noe han mente var umulig under den daværende ledelsen.
Over til hans litterære verk, ble flest parten av disse skrevet mens han levde i eksil. Han skrev i mange forskjellige sjangere med både politiske og historiske skrifter, dikt, skuespill og satirer.
De to verkene som ble mest kjent er Discorsi (Drøftninger), som er en langtids skrevet verk som består av kommentarer og tanker til bøkene av historikeren Titus Livius om den romerske republikken.
Den andre er Il Principe (Fyrsten), denne var sannsynligvis skrevet som en jobbsøknad for Lorenzo de Medici, herskeren av Firenze på den tiden.
Fyrsten har vært opphavet til storstilte politiske diskusjoner er det dette verket som har gjort Machiavelli berømt.
I dette verket har Machiavelli tatt utgangspunkt i realiteten og skrevet boken med et anti-utopisk utgangspunkt.
Dette var fordi han betraktet at om man ledet staten utfra et utopisk bilde på verden, ville det skape flere negative enn positive konsekvenser. Målet med fyrsten som var lederen, var at han skulle opprette en stabil stat.
Legg igjen en kommentar