Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse
1.0 Innledende
2.0 Den italienske renessansen
2.1 Vesentlige personer
3.0 Den Flamske renessansen
3.1 Vesentlige personer
4.0 Sammenlikninger
5.0 Konklusjon
6.0 Kilderefera
Utdrag
1.0 Innledende
I år 1430 skjedde en bemerkelsesverdig begivenhet innen kunsthistorien. Enhver beskrivelse av kunsthistorien må inkludere renessansen og dens påvirkning, utvikling og ettervirkninger.
Dette var en tid med nyoppdagelse og fundamentale endringer i kunstverdenen. Renessansen startet i Italia og spredte seg deretter som ild i tørt gress til hele Europa.
Sammen med en nyforelskelse i antikkens kultur kom en dypere forståelse for det menneskelige, det visuelle og det kognitive.
Makten til kirken ble svekket, og dette skapte en forberedelse til opplysningstiden, kirkenes reformasjon og den vitenskapelige revolusjonen.
Men hva var drivkreftene bak renessansen, og hvordan kan kunsten brukes til å reflektere samfunnet? Dette er et omfattende spørsmål som krever en tids- og stedsavgrensning.
Derfor vil oppgaven fokusere på renessansen i Nederland i kontrast til den tidlige renessansen i Italia. Vi vil deretter utforske likheter, forskjeller og eventuelle utviklinger som fant sted fra renessansens begynnelse i de italienske bystatene, og hvordan den utviklet seg gjennom 1400- og 1500-tallet.
Hvilke forskjeller finner vi mellom den unge italienske renessansen og den unge flamske renessansen– i lys av kunst og personer?
2.0 Den italienske renessansen
La oss først rette blikket mot den italienske renessansen og dens opprinnelse i de italienske bystatene. Sentrale aspekter ved den italienske renessansen var innledningen med en serie oppdagelser av romersk skulptur og litteratur (Tschudi-Madsen, Store norske leksikon, 2015).
Det som gjør den italienske renessansen spesiell, er at individer som for eksempel Signorelli fra Cortona, som hadde blitt opplært av Piero della Francesca, begynte å utvikle en dypere forståelse for menneskets natur og dets potensiale.
Enda viktigere var at denne forståelsen ble videreutviklet. Maleriene gikk bort fra gotiske stiler, og den dystre stemningen fra middelalderen begynte å forsvinne.
Det vakre, lidenskapelige og innsikten i både følelser og fornuft skulle komme til syne. Den kontinuerlige kampen mellom synd og frelse fortsatte, men den nådde nye høyder etter middelalderens vedvarende kamp mellom tro og kunnskap (Russoli, 1962, s. 16-17).
Samtidig som dette var sentralt, ble menneskekroppen, sett gjennom anatomiens linse, en bemerkelsesverdig viktig kilde for skulptører (Moum m.fl., 2008, s. 227).
Målet var ikke bare å gjenoppdage antikkens teknikker, men å faktisk overgå dem i Italia. Temaer som Kristi lidelse hadde vært sentrale for kirken siden 1200-tallet, men på 1400-tallet tok kreativiteten dette temaet til nye høyder (Moum m.fl., 2008, s. 228). Men hva var årsaken bak oppblomstringen av denne kreativiteten?
Legg igjen en kommentar