Innledning
Kamerat måne av Frode Grytten er en novelle fra novelleromanen “Bikubesong” som ble gitt ut i år 1999. Grytten vokste opp i Odda, som er en by på Vestlandet og liger innerst i Sørfjorden i Hardanger.

De fleste novellene i Bikubesong, tar plass i Odda og det gjelder også en Bikubesong. Frode er en slags litterær “altmuligmann” og har blant annet vunnet Brageprisen for litteratur for voksne.

Frode bruker mye musikk i Bikubesong for å beskrive personer, fordi da han vokste opp var musikk en viktig del av livet hans. de litterære personene hans er ofte folk som undertrykker mye følelser, og er ofte skildra stramt, enkelt og usentimentale (Frode Grytten SNL).

Innholdsfortegnelse
Innledning
Handling, tema
Komposisjon
- Konflikt
- Vendepunkt og høydepunkt
- Kronologi
- Tilbakeblikk
Hvordan blir det fortalt
- Synsvinkel
- Språklige virkemidler
Oppsumering
Kildeføring

Utdrag
- Vendepunkt og høydepunkt
Vendepunktet er når Galne Finn får panikk oppe på rådhuset og løper mot kanten av taket.

All oppmerksomhet var rettet mot han, og Gagarin som vanligvis hadde full kontroll over han, klarte ikke roe han ned eller få han vekk fra kanten.

Han hadde aldri sett broren hans slik. Her går tiden sakte, Finn lar ingen komme nærme, og spenningskurven topper. Heldigvis klarer Betty og holde et kaldt hode, og får snakket Finn bort til trygghet.

-Kronologi
Novellen starter i medias res, med at hovedpersonen gir et frempek, til at Gagarin får bli med på prosjektet, og at han lar Galne Finn være førstemann på månen. Etter dette fortsetter novellen for det meste i kronologisk rekkefølge.

-Tilbakeblikk
Novellen slutter med at hovedpersonen, tenker tilbake og skulle ønske han fikk vite hva det var Betty sa til Finn for å få han til forstand og gå ned fra kanten på rådhustaket.

Han sa “jeg skulle ha visst hva det er som får et menneske til å endre seg slik på ett par minutter, og jeg skulle ønske at Betty kunne komme fra den sommeren 69 og stå her ved siden av meg og hviske de samme ordene inn i øret mitt, at hun kunne sei det samme til meg som hun sa til Finn»

-Synsvinkel
Novellen blir fortalt i 1.person, som gir oss et bra inntrykk til hva hovedpersonen tenker, og føler.