Innledning
Jeg skulle ha tatt tak i situasjonen, men jeg var feig. Danny var en del av en gjeng som gjorde ting jeg ikke var enig i. Jeg visste at de var ute på gatene og gjorde ulovlige ting, men jeg valgte å se gjennom fingrene med det.
Jeg tenkte at det ikke var min sak og at jeg ikke ville blande meg inn i deres problemer. Men en dag kom Danny inn døren og alt endret seg. Han var skadet og trengte hjelp, men jeg innså ikke alvoret i situasjonen før det var for sent.
Danny fortalte om det som hadde skjedd, om gjengmedlemmer som hadde angrepet ham og stjålet fra ham. Jeg burde ha gjort mer, jeg burde ha tatt en stand og hjulpet ham.
Men jeg var blind og døv for problemene til andre mennesker. Jeg var feig og handlingslammet. Jeg angrer nå, men det er for sent. Danny er borte og jeg vil alltid leve med skyldfølelsen.
Utdrag
Han ble stående en stund før han endelig kom ned igjen. Det var mørkt ute, og den iskalde vinterluften hadde senket gradestokken ned mot fem minusgrader.
Han trakk jakken tettere rundt seg og pakket skjerfet rundt halsen mens han forlot huset. Jeg hadde Gabriella hengende rundt halsen og halvsov mens jeg ventet på ham.
Thomas fortalte meg senere at Danny hadde vært den siste som dukket opp på festen. De hadde samlet seg for å drikke øl og feire starten på helgen etter en tøff uke på skolen.
Mens de var der, hørte de stemmer i det fjerne, men brydde seg ikke om det og fortsatte med festingen. Jeg var usikker på hva som skjedde mellom da Danny forlot huset og møtte opp med gjengen nede ved elvegata.
En eldre kvinne hevdet at hun hadde sett ham gå forbi huset hennes alene, men jeg visste ikke om jeg kunne stole på hennes vitnesbyrd, ettersom hun ikke var helt stabil.
Da gjengen ruslet langs den rolige elva, opplyst av månelyset og gamle gatelykter, filosoferte de om livet, verden, døden og kulden.
De var ikke forberedt på å møte Morten og hans gjeng som kom gående mot dem fra den andre enden av gata. Yassin fortalte meg at de ikke brydde seg så mye om hvem de var før det ble for sent.
Legg igjen en kommentar