Innledning
Rollo May (1909-1994) som var en av de største talsmennene innen eksistenspsykologien på 1900-tallet (Mørch, 2021), viser til at myter som narrative mønstre er med på å skape “mening” i en forvirrende eller “meningsløs” verden.
Det kan være krevende å vite hvilken funksjon en gammel fortelling overlevert fra generasjon til generasjon, eller en nyere myte basert på enkeltindivids virkelighetsforståelse, kan være med på å skape frihet eller kanskje ufrihet i et samfunn.
For hva er egentlig en mytes funksjon blant det moderne mennesket- er det utdaterte fortellinger eller viktige historier for både individ og samfunn?
Utdrag
Dersom myten har en funksjon med verdi for nåtidens samfunn og kulturer kan vi kanskje si at det er en meningsfull myte.
Det kan være vanskelig å direkte forstå hvordan en myte fra oldtidens tidsepoke henger sammen og kan gi lærdom for dagens moderniserte og vidt forskjellige samfunn.
Ved å lese myter kulturhistorisk, kan vi få et innrykk av gamle forestillinger, holdninger og verdier som vi kan ta inspirasjon av i dagens samfunn (Moum, Sævareid, 2017).
Et prakteksempel på dette finner vi nettopp i talen til Marthin Luther King “I have been to the mountaintop”.
King er mest kjent som en av lederne for borgerrettighetsbevegelsen, som kjempet for like rettigheter og rettferdighet for svarte amerikanere (King, 1963).
I talen referer han til fortellingen om Moses og det jødiske folks utvandring av Egypt ved sitt direkte sitat; “At slavene finner sammen, dette er starten på slaveriets slutt. La oss stå sammen!” (King, 1963).
King greier altså å dra nytte av en kjempegammel myte ved å sammenlikne dagens forhold mellom svarte og hvite opp mot forholdet mellom den gangens undertrykte og privilegerte.
Mytens klare budskap om betydningen av fellesskap og håp blir gjennom talen også sentralt i det moderne samfunnet.
Kanskje kan man si at om en myte har verdi for dagens moderne samfunn kommer an på relevansen; altså i hvor stor grad den kan kobles opp mot dagsaktuelle temaer.
Dagens moderniserte samfunn utfordrer myter med forskningsbasert kunnskap. Selv om kjente myter i dagens samfunn ikke nødvendigvis er noe mindre usanne en de eldre fortellingene, er det disse som blitt slått sterkest ned på.
“Helt fram til opplysningstiden på1700-tallet ble bibeltekster lest som guddommelige åpenbaringstekster, og som beretninger om historiske hendelser” (Groth, 2022).
Det var ingen som stilte spørsmål ved om de bibelske figurene også var autentiske historiske personer (Groth, 2021).
Legg igjen en kommentar