Innledning
Jeg har bestemt meg for å skrive om den ferske åndsverkloven som har blitt omtalt i mediene som "MP3-loven".

Denne loven har skapt mye debatt og uenighet blant folk, og jeg ønsker å belyse hva denne loven faktisk innebærer og hvorfor den har blitt introdusert.

Utdrag
En privatperson som tilbyr musikk på nettet, har reagert sterkt på lovforslaget og startet en underskriftskampanje mot det.

Disse personene ønsker å boikotte både platebransjen og forslaget om at det skal være ulovlig å kopiere musikk fra en kopibeskyttet CD til en MP3-spiller.

Mange er også kritiske til at nedlasting av musikk fra nettet blir kriminalisert.

Aftenposten har imidlertid påpekt at "man blir ikke kriminalisert hvis man sjekker hvilke CD-plater som har kopisperre før man kjøper dem og kopierer dem".

Musikkprodusenter, plateselskaper og noen band hevder at å laste ned musikk kan sammenlignes med å stjele fra fattige barn.

Jeg mener dette er en overdrevet påstand. Personer som legger ut musikk på nettet som kan lastes ned, bør kunne bestemme over sin egen musikk.

På noen nettsteder må man også betale for musikken, og dette kan ikke sammenlignes med tyveri. Det er mer som å låne fra andre.

Det bør også være opp til den enkelte om man ønsker å høre på musikk fra en CD eller fra sin egen MP3-spiller eller iPod.