Innledning
Den kulturelle epoken som kalles barokken ble født i Italia på 1600-tallet. Opprinnelig begrenset til kunstformer som maleri, skulptur, og arkitektur, spredte barokkstilen seg raskt nordover og ble den toneangivende retningen innenfor litteratur og musikk.
På mange måter kom den til å definere hele 1600-tallet som barokkens æra, og den erstattet den enklere stilen som hadde dominert renessansen.
Dette var en periode som kunne virke overdrevent pompøs, hvor religiøs tro sto i sentrum, spesielt i Italia og Frankrike.
Innholdsfortegnelse
Innledning
Maleri I barokken
Arkitektur I barokken
Avslutning
Utdrag
De fremste fornyerne av denne perioden var malerne Caravaggio og Carravacci, mens Nederland så fremveksten av de store mestrene Rubens og Rembrandt.
Barokkens malerier utmerker seg ved sin storslagne karakter, ofte fylt med kraft, dramatikk og voldsom bevegelse.
Kunstnerne utnyttet spenningen mellom sterke kontraster som et virkemiddel. Dette inkluderte kontraster mellom lys og skygge, ulike farger, nakenhet og påkledning, samt skillet mellom virkelighet og uvirkelighet. Mange av motivene ble hentet fra Bibelen.
Peter Pavel Rubens, født i Tyskland i 1577, utviklet en unik stil som fremhevet motsetninger og konflikter, noe som var typisk for barokken.
Hans malerier ofte inkluderte nakne kvinner, og Rubens' kvinnelige figurer var frodige og velproporsjonerte.
De utstrålte vitalitet med store bryster, magemuskler, rumpe og lår. Rubens studerte i Italia i åtte år og ble inspirert av de italienske kunstverkene, spesielt venetiansk kunst, som tydelig reflekteres i hans verk, for eksempel i "Rovet på Leucippos døtre," der fargene spilte en sentral rolle.
Hans nakne figurer hadde kraftige muskler, dramatiske gestikulasjoner, og maleriene var preget av figurenes yppige fysikk.
Et annet eksempel er kunstneren Michelangelo Merisi, bedre kjent som Caravaggio, etter byen han kom fra.
I hans verk, som for eksempel "Apostelen Matteus som martyr" i San Luigi, Roma, brukte Caravaggio store områder med dype, nesten ugjennomtrengelige skygger som møtte sterkt opplyste områder.
Dette skapte en intens tredimensjonal effekt, der figurene nesten fremsto som relieffer. Caravaggio var også kjent for sin realistiske skildring av virkeligheten.
Lys, og den måten det påvirket bildene, var et fremtredende element i barokkmaleri, og Caravaggio var en pioner innenfor studiet av lys og skygge i kunsten.
Legg igjen en kommentar