Innholdsfortegnelse
Renessanse
De Store Renessansekunstnerne
Jan Van Eyck (Ca. 1385-1441)
Leonardo Da Vinci (1452-1519)
Michelangelo Buonarroti (1475-1564)
Rafael Santi (1483-1520)
Barokken (Ca.1600 – 1750)
Bildeoppbygging
Barokkunstnerne
Peter Paul Rubens (1577-1640)
Caravaggio (1573-1612)
Caracci
Rembrandt (1606-69)
Rokokko
Utdrag
RENESSANSE
Renessansen var en epoke som oppsto i Italia i løpet av den siste halvdelen av 1200-tallet, og som markerte overgangen fra middelalderen til moderne tid.
Ordet kommer fra det franske ordet "renaissance", som betyr gjenfødelse. Epoken kjennetegnes av en rik utvikling av Vestens sivilisasjon, som ga ny viktighet til individuell uttrykkelse, bevissthet og verdslig erfaring.
Renessansen brøt radikalt med middelalderens verdenssyn og ga opphav til store biblioteker, akademier og universiteter.
Kunstnerne, som skulptøren Pisano og maleren Giotto, var med på å vekke interessen for den klassiske uttrykksformen innen skulpturer og gjenopplive verdigheten til den menneskelige formen i maleriene, samt jobbe mot en mer realistisk romfølelse.
Etter Svartedauden i 1348 opplevde kunstmarkedet en nedgang, og dette varte frem til rundt år 1420 da Firenze ble sentrum for kunsten.
Sammen med de tidlige humanistene, begynte kunstnerne å få økt tillit til individet og den klassiske stilen.
Arkitektene Brunelleschi og Alberti var blant de første som reiste til Roma for å studere de gamle ruinene og inkorporere de klassiske prinsippene i arbeidene sine.
De var også opptatt av hvordan man kunne gjengi naturens tredimensjonale former på et flatt lerret og var blant de første som utviklet sentralperspektivet.
Kunstnerne Antonio Pollaiuolo, Catagno og særlig Leonardo da Vinci, studerte nøye menneskekroppen på 1400-tallet.
I denne perioden fikk kunstnerne støtte både fra kirken og adelen, som bestilte bilder av landskap og portretter av seg selv til å henge på veggene.
På 1500-tallet ble Roma sentrum for kunsten, og arbeidene til Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael er eksempler på den beundrede proporsjonen, den symmetriske harmonien og de edle idealene som preget høyrenessansen (ca. 1490-1520).
På begynnelsen av 1500-tallet strålte Venetiansk kunst under de store koloristene Giorgione, Tizian og Tintoretto.
De ble inspirert av gullalderen i flamsk malerkunst, der maleren van Eyck på 1420-tallet utviklet oljemaling som gjorde det mulig å vise små nyanser i lys og farge.
Venetianerne praktiserte ikke geometrisk perspektiv, men skapte en illusjon av virkelighet ved hjelp av detaljerte observasjoner fra dagliglivet.
DE STORE RENESSANSEKUNSTNERNE
Jan van Eyck (ca. 1385-1441)
Jan van Eyck, en nederlandsk kunstner, brøt med middelalderens idealer og utforsket nye måter å male på.
Legg igjen en kommentar