Renessanse til barokk

Utdrag
Renessansen
Renessansen var en tid med gjenfødelse og en tilbakevending til de gamle idealene fra antikken.

Denne perioden var med på å forme det moderne mennesket, da det ble lagt større vekt på mennesket og humanismen oppsto.

Middelalderens asketiske kunst ble sett på som verdensfremmed, og renessansen var en reaksjon mot dette.

Det førte til at den romersk-katolske kirken mistet sitt monopol, og den verdslige musikken ble mer fremtredende.

Trykkerkunsten og notetrykket ble oppfunnet, som gjorde det mulig for kunstmusikken å utvikle seg og nå ut til flere.

Selv om skulpturer, byggekunst og malerier fikk større betydning i renessansen, blomstret også den verdslige musikken og fikk en sterkere rytmefølelse.

Overgangen til renessansen i musikkhistorien markeres ved at bruk av terser og sekster ble lovlig, og grunnlaget for en sats ble bygd på akkorder. 4-stemte satser ble vanlig å skrive, og stemmene ble mer likeverdige og homofone.

Det er viktig å huske at renessansen ikke startet nøyaktig i år 1450, da musikken gradvis utviklet seg og stadig var i forandring.

Men renessansen regnes likevel som en viktig periode i musikkhistorien, som bidro til å forme musikken slik vi kjenner den i dag.

Det flamske området
Tidlig i renessansen ble Frankrike ansett som sentrum for musikalsk utvikling.

Men rundt 1450 endret det musikalske sentrum seg og flyttet seg til det flamske området, som inkluderte Holland, Belgia, Nordøst-Frankrike, Luxemburg og Lorraine.

Nederlenderne dominerte denne perioden, og derfor er det også kjent som "den nederlandske skole". Komponister som Johannes Ockhegem (ca. 1425-96) og Josquin Desprez (ca. 1440-1521) utviklet viktige verktøy som imitasjon og kanon, som ble brukt i både religiøse og verdslige komposisjoner.

Komponistene i den flamske skolen hadde en spesiell forkjærlighet for faste deler av messen, Ordinarium Missae, som inkluderte kyrie, gloria, credo, sanctus og agnus dei.

Hver av disse messeleddene var basert på samme melodi, en cantus firmus. Komponistene brukte ofte egne melodier eller populære melodier fra sin samtid som utgangspunkt.

En av de mest populære melodiene var "L'homme armé", og minst 30 messer ble komponert med den som utgangspunkt.

Dette komposisjonsformatet kan sammenlignes med å bygge et hus ved å gjenbruke gamle materialer fra et tidligere byggverk for å skape noe helt nytt.