Lyrisk dikting

Innledning
Lyrisk diktning er en form for poesi som opprinnelig var ment å synges, med regelmessig bruk av rim og rytme.

På 1900-tallet begynte diktere å skrive ned dikt som var ment for lesing, og denne formen for poesi er nå ofte forbundet med å formidle subjektive følelser og opplevelser på en kort og ekspressiv måte.

Språket som brukes i lyrikk fanger opp stemninger, tanker og opplevelser på en måte som ikke er mulig i sakprosa.

Lyrisk diktning kan være et uttrykk for det som skjer i "her og nå", og brukes ofte til å formidle sterke følelser. I eldre poesi var det vanlig med en sangnær rytme og regelmessig bruk av rim og rytme.

I antikkens Hellas ble den sangbare diktingen framført av profesjonelle sangere, kalt rapsoder. På 1900-tallet begynte imidlertid diktere å bryte med tradisjonelle regler for rim og rytme, og skriftbildet ble viktigere.

Moderne sanglyrikk, som f.eks. poplyrikk, rapptekster og rockepoesi, er dikt som er laget for å bli sunget. I denne typen poesi er framføringen av teksten viktig, og det er vanlig å bruke refreng.

Utdrag
De fleste lyriske tekster handler om øyeblikket og er forskjellige fra episke og dramatiske tekster. I dikt er det en "stemme" som formidler en stemning eller en øyeblikksopplevelse.

Etter 1900-tallet ble de fleste diktene kortere og mer konsentrerte. Lyrikerne prøver å formidle en opplevelse eller en stemning ved å bruke så få ord som mulig og ved å antyde og fortette. Denne teknikken har en estetisk verdi, og dikt kan tolkes på forskjellige måter.

Det visuelle aspektet ved et dikt er viktig, og den uvanlige linjedelingen og det grafiske oppsettet forteller leseren at det er et dikt.

Linjedelingen brukes som et virkemiddel for å skape en spesiell virkning, og verselinjene kan være korte eller lange for å oppnå denne virkningen. Flyttingen til neste linje skaper en pause som gir spenning og forventning til hva som kommer neste.

Hvis et dikt blir omgjort til sakprosa, vil noe av det poetiske språket som fanger opp stemninger og tanker forsvinne. Poesien i diktet kan ikke beskrives på samme måte som i sakprosa.

Et dikt kan være strofisk eller et avsnittsdikt. Et strofisk dikt følger en fast mønster der antall verselinjer er det samme i hver strofe, og linjedelingen er ganske lik.

En strofe er en gruppe verselinjer som er satt sammen etter bestemte prinsipper. Et avsnittsdikt følger ikke et fast mønster som strofiske dikt, men linjedelingen er likevel viktig og kan brukes til å skape virkninger i diktet.

Avsnittsdikt er vanlige i moderne lyrikk. Diktet er heller formet på en slik måte at leseren må lese langsomt og stoppe etter hver linje.