Innholdsfortegnelse
Oppgave 3.5
Oppgave 3.6

Utdrag
Oppgave 3.5
I denne oppgaven vil vi anvende arveloven fra 1972 for å løse de arverettslige spørsmålene som den reiser.

Vi skal undersøke hvem som har rett til arv etter Karen, som sitter i uskifte etter sin ektemann Nils, og hvem som er de rettmessige arvingene etter begge to.

Når Karen går bort, skal arven etter henne og Nils (den førstavdøde) deles likt mellom arvingene til Karen og Nils, som fastsatt i arveloven (al.) § 26 første ledd.

Ved oppgjøret etter lengstlevendes død, har ikke lengstlevende ektefelle rett til arv etter førstavdøde, som beskrevet i § 26 første ledd, jf. § 6 fjerde ledd.

Boets samlede verdi er oppgitt til kr 2 100 000,-, hvilket betyr at arven etter Karen utgjør kr 1 050 000,-, det samme gjelder arven etter Nils.

La oss først se på hvordan arven etter Karen fordeles. Karen har ingen arvinger i den første arvegangsklassen (livsarvinger).

Hennes sønn Bjarte gikk bort før henne og har derfor ingen rett til arv etter henne, som fastsatt i al. § 71.

Han etterlater seg heller ingen livsarvinger. Enken etter Bjarte, Linda, har ingen arverett i henhold til loven. Siden det ikke finnes noe testament til hennes fordel, arver hun ingenting.

Karen har opprettet et testament til fordel for Gerd Blom og har også gjort en disposisjon til fordel for Karl Kjos. Vi vil først vurdere gyldigheten av disse disposisjonene.

Når det gjelder testamentet til Gerd Blom, finner vi ingen indikasjoner som tyder på at testamentet ikke er rettskraftig.

Det ser ut til å oppfylle alle de nødvendige formelle kravene i henhold til arveloven §§ 49 og 50. Det er korrekt utarbeidet skriftlig, signert av testator og to vitner.

Vi har heller ingen opplysninger om at vitnene ikke var til stede samtidig, at de ikke var klar over at de signerte et testament, eller at Karen ikke signerte eller bekreftet sin signatur i nærvær av vitnene.

På den annen side, oppfyller ikke disposisjonen til Karl Kjos kravene for å bli anerkjent som et testament.

Ettersom denne disposisjonen ble foretatt etter opprettelsen av det første testamentet, burde den også ha blitt vitnet av testamentvitner. Dette skjedde imidlertid ikke, og derfor arver Karl Kjos ingenting etter Karen.