Manus til presentasjon om Livsstilssykdommer

Innledning
-Konsekvenser av «festrøyking», drikke i helger, trene lite, spise usunt utenfor helgen, stress osv.

I mange vestlige land skjedde det betydelige endringer i kostholdet etter 1950.

Vi spiser i dag langt mer kjøtt, meieriprodukter, planteoljer, fruktjuice og alkohol, mens forbruket av stivelsesrike matvarer som brød, poteter, ris har gått ned.

Forskere tror at slike endringer i kosten og livsstilen har hatt betydning for utviklingen av kreftsykdommene, noe som blir tydelig når mennesker flyttet fra et land til et annet og i løpet av ganske få år utvikler samme risiko for kreftsykdommer som de fastboende i deres nye hjemland.

Dette er en sterk indikasjon på at miljøfaktorer heller enn arvelige faktorer er mest avgjørende for internasjonale forskjeller i kreftforekomst.

Utdrag
Livsstilssykdommer opptrer senere i et individs liv og trenger lengre tid for å kunne bli årsak til død.

Det er i våre dager blitt mulig. På slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge snautt 50 år.

Fra 1900 steg levealderen jevnt til om lag 70 år i 1950 og om lag 81 år i 2000 for menn og kvinner samlet.

I 2012 var forventet levealder for kvinner 83,4 år og for menn 79,4 år.

De samme endringene har vi sett i resten av Europa og i USA. Gjennomsnittlig levealder har økt med 25-30 år.

Store infeksjonssykdommer er utryddet. Barnedødeligheten er blitt dramatisk redusert. Svært få i Europa er i våre dager underernærte.