• Fysikk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 6
  • Ord: 1411

Innholdsfortegnelse
Historie
Hva er et sort hull?
Hvordan dannes et sort hull?
Moderne kvantefysikk
Gammaglimt - hva er det?
Teorier for hvordan gammaglimt oppstår + forskjellige typer

Utdrag
Historie
Sorte hull er et kjent fenomen i dagens samfunn, og et populært forskningsområde.

De første moderne forutsigelser av et sort hull i allmenn relativitetsteori, ble funnet av den tyske astronomen Karl Schwarzchild i 1916.

Uten at vi skal gå videre inn på dette, så benyttet han Einsteins generelle relativitetsteori til å finne ut hva som vil skje dersom et objekt ble sammenpresset til et dimensjonsløst punkt – singularitet.

Hva er et sort hull?
Et sort hull kan enkelt defineres som en region i verdensrommet, der gravitasjonskreftene er så sterke at ingenting kan unnslippe – selv ikke lys.

På et vis kan man tenke på sorte hull som gravitasjonsbrønner, heller enn hull. Gravitasjonskreftene virker sterkest i et midtpunkt, singulariteten, der massetettheten er størst.

Dersom et legeme kommer innenfor en såkalt kritisk radius for det sorte hullet – altså for nære singulariteten, så er kreftene så sterke at legemet er «fortapt» og ikke kan unnslippe å suges inn.

Da fungerer de som et sluk med vann – objektet «virvler rundt» idet det trekkes inn i hullet, og knuses og presses gradvis mer sammen ettersom det nærmer seg kjernen.

For å forstå hvordan sorte hull fungerer, kan man tenke på hvordan tyngdekraften fungerer; jorden har (relativt) stor masse, og trekker på mennesket med en stor kraft.

På samme måte trekker to mennesker med lik masse på hverandre med like store tyngdekrefter – men disse kreftene er ikke merkbare, sett iforhold til de enorme kreftene i tyngdekraften fra jorden.

Tilsvarende fungerer sorte hull; det sorte hullet er rett og slett et område i rommet som er så massivt at det trekker med en enorm tyngdekraft på alt som kommer i nærheten – det fanger til og med lyset.

Tyngdekraften er så stor fordi store mengder materie (større enn 2-2.5 solmasser) er klemt voldsomt sammen i et bittelite rom.

*Sorte hull kan være bittesmå – på størrelse med kun ètt atom ifølge forskere. (likevel kan massen som er presset sammen være så stort som et fjell!),

*Stellare sorte hull: opp til 20 ganger større enn massen til vår egen sol.

*Supermassive sorte hull; de største. Masse mer enn èn million soler til sammen. Hver eneste store galakse har ett at disse supermassive hullene i sentrum, også i melkeveien.